Vi får oppleve den unge Fleksnes i juletiden. Marve bor sammen med Moder’n og går i syvende klasse på ungdomsskolen. Snart skal skolen ha sin årlige sangkonkurranse og da melder Marve seg på til tross for at han er tonedøv. Ingenting stopper Marve. Der han kommer til kort tar selvtilliten hans over, og han begynner å pynte på sannheten. Han blir også forelsket i den nye jenta i klassen hans, Veronica. Og selv om hun egentlig er over hans liga, slår han ikke seg til ro med det. Fleksnes gir aldri opp og går over lik for å få det som han vil...

Serien begynner ganske nostalgisk med at man får et møte mellom Rolv Wesenlund som vi vanligvis kjenner som Marve Fleksnes og den unge Fleksnes. Dette gjør at vi raskt får en god følelse av forankring mellom de to seriene i gammel og ny versjon. Nå skal det legges til at dette er langt fra like bra som den gamle Fleksnesserien, men fungerer godt som en julekalender. Man blir jo selvsagt litt flau av å se på denne serien når Marve har den selvtilliten han har og i tillegg er en lystløgner av dimensjoner. Marve er den fødte antihelt og legger ikke skjul på det heller. Episodene er veldig korte med 9 minutters innhold og jeg har lyst på mer hver gang episoden er over.

Serieskaperne har samlet sammen en god del kjente skuespillere for å levere oss rollene. I hovedrollen finner vi Reidar Fredrik Frydenlund som er ganske ny i gamet, men leverer en ganske grei prestasjon som en ung utgave av Fleksnes. Det er jo litt av en fallhøyde når en skal hoppe etter Rolv Wesenlund, og Reidar klarer jo ikke helt å fylle skoene til den gamle komiske ringreven, men han gir en real rolletolkning av den kjente og kjære karakteren. Jeg må si jeg var litt skeptisk på forhånd, men dette er faktisk helt godkjent og jeg klarte å se dette som svoren Fleksnes-fan uten å bli så veldig flau av hans prestasjon. I andre mindre roller finner vi, i tillegg til Rolv Wesenlund, kjente fjes som Atle Antonsen, Fridtjov Såheim, Jon Øigarden, Finn Schau, Nils Ole Oftebro. Jeg var positivt overrasket av Atle Antonsen som gjorde en veldig god figur som gymlærer Arnesen.

Dette er nok best når du kjenner Fleksneskarakteren fra tidligere. Jeg synes ikke dette på noen måte var like legendarisk som den forgudede originale Fleksnesserien, men dette gir seg ikke ut for å være det heller. Serien føltes som grei underholdning og er passe kult til å være en julekalender. Det er jo litt morsomt til tider og pluss for at man med letthet kan se dette med hele familien. Dette er et veldig godt alternativ til Olsenbanden Junior, og for min del knuste Unge Fleksnes den yngre Olsenbanden. Jeg gir dette en firer og en anbefaling enten du liker Fleksnes eller ikke.