Freddy Krueger er tilbake og terroriserer folk i drømme. Denne gangen er han enda mer utspekulert enn forrige gang vi så ham på film. Han får en gjeng ungdommer som har vokst opp på Elm Street til å lure dem slik at det ser ut som om de har forsøkt å ta selvmord overfor sine foreldre. De havner da på en mentalinstitusjon og her må de lære å kjempe sammen mot deres felles fiende som elsker å torturere dem når de drømmer. Og som vanlig får drømmene store konsekvenser for virkeligheten også for Freddy er ikke til å spøke med...

Det å skulle holde seg våken i det uendelige er kanskje noe av det kjipeste man kan oppleve. Denne gangen handler det om pasienter på en mentalinstitusjon. Det er et smart valg for manuset. Vi får mye ut av situasjonen der ungdommene ikke blir trodd, da de snakker om en mann som bare terroriserer dem i søvne. Man føler jo litt med disse triste skjebnene. Det må være forferdelig å ikke bli trodd på denne måten.

Jeg synes manuset er en del bedre enn det var i forrige film. Wes Craven som skrev manus til den første filmen er tilbake her, og det er kanskje den effekten som skulle til for å få dette mer interessant. Nå skal jeg ikke skryte uhemmet av dette for så bra er det virkelig ikke, men dog bedre enn sine forgjengere når det gjelder historien vi får fortalt. Det er også litt kult at vi møter igjen en av ungdommene fra først film (Nancy Thompson).

Blant skuespillerne denne gangen har en fått med seg Patricia Arquette som vi kjenner fra filmer som 'True Romance', 'Bringing Out The Dead' og 'Human Nature'. Detter er hennes første første filmrolle og jeg synes hun klarer seg helt greit for debut å være. I rollen som Freddy Krueger finner vi selvsagt Robert Englund. Han gjør ikke mer enn akkurat hva man kan forventer av ham. Han spiller jo kliss likt i alle disse filmene. Dette er både en styrke og en svakhet. Man drar også selvsagt kjensel på Laurence Fishburne (Matrix, Mystic River og Apokalypse Nå). Her spiller han en mindre rolle som pleier på en mentalinstitusjon. Resten av skuespilleren er så lite kjente at jeg ikke gidder ta meg bryet å nevne dem en gang.

Chuck Russell regisserer filmen han er nok bedre kjent som regissør for filmer som 'Masken' med Jim Carrey og 'Eraser' med Arnold Schwarzenegger. Dette er hans debutfilm og han viser at han ikke er så verst til å regissere. Dette ender opp med å bli virkelig en av de beste filmene i serien så langt. Man kan selvsagt diskutere om den første filmen er bedre som introduserte oss for konseptet, men jeg mener dette er mer raffinert og forteller en bedre historie.

Det er overraskende mye drama i dette som det også var i film nummer to. Det er kjipt å se hvor like disse filmene egentlig er. Alt er veldig klisjemessig gjort og man klarer liksom ikke helt å ta dette helt seriøst. Det hele kan føles for forutsigbart til tider. Freddy Krueger er en skremmende kar, men når han overeksponeres som det virker som han gjør i alle filmene blir han ikke så skremmende lenger.

Kanskje er ikke konseptet godt nok til å lage så mange filmer på? Man blir heller ikke skremt nok. Det blir for spede forsøk på å lage solid horror. Men om man liker de andre filmene i rekken så vil ikke denne filmen skuffe, fordi dette er langt på vei blant det beste i filmserien. Jeg ruller en treer på terningen fordi historien virket litt bedre enn vanlig for disse filmene.