Spencer, Carlos og Tracy er tre ungdommer som blir anholdt av politiet. De blir plassert i terapi hos psykologen Maggie. En ny gutt som lider av hukommelsestap blir også med i hennes terapigruppe. Han bringer med seg marerittdrømmer som etter hvert smitter over på de andre ungdommene. Maggie tar dem alle sammen med på en reise til Elm Street hvor de skal bevise at drømmene deres bare er oppspinn, men Freddy vil det anderledes og er henrykt over å få flere ungdommer å terrorisere...

Nok en oppfølger blir spydd ut i denne serien som ikke bare har vært krem. Det er rart at man i det hele tatt fikk lov å fortsette i så mange filmer når kvaliteten har vært så lav de siste filmene. Det er faktisk litt greit at man har valgt å ikke ha med noen av de eldre karakterene. Det blir ofte så søkte og teite historier av det. Her møter man helt nye ungdommer som kommer til Elm Street. Plottet på filmen er helt likt som alle de andre filmene, og historien er vel ikke akkurat veldig original den heller.

Denne gangen har man greid å få med noen folk man har sett før i andre filmer. Man kan skilte med kjente fjes som Breckin Meyer (Clueless, Go, Road Trip og Rat Race) og Yaphet Kotto (James Bond - Å Leve og la dø og Alien). I tillegg møter vi selvsagt Robert Englund som marerittmannen Freddy Krueger. Man har jo også greid å få med Johnny Depp i en minirolle i filmen, som også var med på starten av Nightmare-filmene. Vi treffer også musikklegenden Alice Cooper i en rolle som Freddys far. Alle gjør en helt okei innsats og det er ikke det denne filmen skorter på.

Dette er filmer som er i samme gaten som de andre, bare at man føler skuespillet er litt bedre enn man er vant til. Jeg synes nok også at dette er en film som følger for mange av klisjeene til å framstå som en god film. Den var heller ikke skremmende nok til å kalle seg en god skrekkfilm heller. Man får vite litt mer om bakgrunnshistorien til Freddy og det er jo med på å forstå hvorfor han er som han er, selv om dette aldri hjelper filmen nevneverdig.

Dette skulle jo være et punktum for filmserien som strakte seg over nesten hele 80-tallet, og filmen er ingen skamplett i denne serien, men den kommer dessverre ut veldig midt på treet. Slutten føltes som en litt vel enkel avrunding på det hele. Man trodde jo ikke at det ville komme flere filmer, men det gjorde det jammen meg. Dette fortjener en veldig sterk toer på terningkastet fordi det er en helt grei middelmådig film ;)