|
Anmeldelse av Chicago - Film (2002)
|
Film: Chicago (2002)
Aldersgrense: 11 år
Kategori: Musikal, Drama
Land: USA, Tyskland
Regi: Rob Marshall
Spilletid: 113 min
Datoer:
| 2003-02-28 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 4.7 av 6Keyword:
Jentefilm, Teaterstykke
|
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (27 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Jazzikal
Publisert: [ 27. Februar 2011 ]
Skrevet av: Kristine Oseth Gustavsen
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Film noir-sjangeren vekkes til live igjen med denne friske musikalen. |
|||
|
Anmeldelse: Idet hun finner ut at elskeren hennes har løyet for henne om å kunne ta henne til scenen, skyter Roxie ham i frustrasjon. Planen hennes om å få sin godmodige ektemann til å ta på seg skylda, lykkes ikke idet han finner ut at liket hjemme i stua ikke var en innbruddstjuv, men han hun har bedratt ham med, og hun ender opp i fengsel. Der møter hun sitt store idol, danseren Velma, som er berykta for å drept søstera si og mannen sin i sjalusi. Begge to håper på å kunne vende frikjent ut fra fengselet og tilbake til scenen, godt hjulpet av en slesk advokat. I sånne filmer er det lett å bare la eksplosive sangnumre og kostymer fra en annen verden glatte over for ei handling som egentlig ikke eksisterer i det hele tatt, men i Chicago har de faktisk ikke falt for fristelsen, og lar alle de utspekulerte hovedpersonene spinne hverandre inn i et utall nett. Det er til og med tatt hensyn til bikarakterene - historien til ungareren er jo egentlig nok til å kunne lage en egen film om. Og med dét sagt, så er det for all del ingenting i veien med verken de eksplosive sangnumra eller kostymene fra en annen verden. Det er altfor lett å tenke at "musikalmusikk" er en egen sjanger, men i Chicago går det for det meste i jazz. Dét, kombinert med sigarettrøyk, et dunkelt filter over bildene, fedorahatter og rød leppestift, gir filmen et intenst stemningsfullt film noir-preg, for sjøl om som sagt plottet er ganske intelligent og spennende å følge med på, så er liksom sjølve atmosfæra som gjør filmen til det den er. Chicago har blitt en kul og engasjerende film jevnt over. Renée Zellweger og Catherine Zeta-Jones gjør seg som de to morderskene, og de kan faktisk både danse og synge. Jeg er frekk nok til å påstå at filmen mangler det klisjémessige "lille ekstra" som det dessverre er umulig å utdype, men dette er absolutt verken bortkasta tid eller penger, altså! |
|||
