Gutten Andy er snart blitt 18 år gammel og går da over i en ny epoke i livet som student på et universitet. Lekene i lekekassen hans har ikke blitt lekt med på en lang tid. Andy rydder rommet sitt som lillesøsteren skal ta over når han er borte. Han samler sammen alle lekene sine i en svart søppelsekk for å sette dem på loftet, men det skjer en missforståelse og hans mor tar med sekken ut til søppelbilen. Lekene klarer heldigvis å komme seg ut av sekken og løper bort i garasjen der de finner en kasse med leker som skal til barnehagen. Dette virker førts som en veldig god ide, og når de ankommer barnehagen, virker alt som paradis med masse unger som hele tiden leker med alle lekene. Men når de har vært der en stund, finner de ut at barnehagen blir styrt med jernhånd av en skruppelløs stor bamse og hans medhjelpere. Woody legger en storstilt plan for å rømme fra dette redselsfulle lekefengselet...

Filmskaperne bak Toy Story har klart å lage nok et nytt og storslått eventyr som fungerer både for nye og kjente eldre seere. Pixar holder med andre ord hva de lover. Jeg tenker på at de har uttalt at de ikke lager oppfølgere før de vet at manuset er godt nok. Filmen er blitt veldig gjennomført i alle ledd og handlingen og historien er mildt sagt blitt et veldig stødig eventyr med masser av nervepirrende spenning fram til siste slutt. Dette overgår Toy Story 2 og virker som en enda mer raffinert film enn den. Karakterene er jo veldig artige, og om du har sett de andre filmene, er dette leker du har blitt veldig glad i. I tillegg til de vi kjenner fra toeren så får du også noen nye leker å bli kjent med, både på godt og ondt. Manuset føles veldig gjennomarbeidet, og alt føltes svært underholdende når historien brettes ut for oss igjennom filmen.

Dette fungerer som både som god nostalgi for de eldre titterne og som noe friskt og artig for barna. Toy Story 3 er med andre ord en skikkelig familiefilm av det beste slaget. Alle har jo forhold til leker og i denne andre oppfølgeren til Toy Story, blir konseptet kjørt ut til det maksimale. Digger hvordan filmen presenterer nye og gamle leker som man kan kjenne seg igjen i også selv om man ikke har sett de andre filmene. Animasjonen er perfekt utført og alt ser også helt upåklagelig ut til en hver tid. Dette er fult av detaljer og jeg kan ikke annet enn å elske denne fargesprakende fortryllende nye filmen til Pixar.

Innen dataanimasjon er det ikke så mye å sammenligne dette med. Pixar er de beste i bransjen og det kommer virkelig frem når de nærmest trykker på alle de rette knappene. De får frem et veldig sjarmerende eventyr som andre animasjonsfilmer bare må bøye seg i støvet over. I mine øyne er dette såpass genialt at det er nærliggende å sammenligne med andre Pixar-filmer. Dette føles kanskje ikke helt på høyden med UP hele veien, men er bare såvidt bak og fortjener sin toppkarakter blant kremen av dataanimasjon. Som familiefilm føles jo også Toy Story 3 som bedre en UP, som jeg følte fungerte best på et litt eldre publikum. Dette er helt klart en av de aller beste animasjonsfilmene i 2010. Fra meg kommer en varm anbefaling for dette eventyret av en film, som jeg ikke kan finne på noe negativt å si om.