Filmen begynner en sen vårkveld i Sand Rock i Arizona. John Putnam og hans forlovede Ellen Fields kikker på stjernene i det en stor gjenstand stuper ned fra himmelen og krasjer i bakken. John drar til krasjstedet for noe han tror er en meteor. Men når han undersøker nærmere, finner han et romskip og et romvesen. Plutselig kommer et jordras og dekker til hullet og skjuler romskipet. Når han så skal rapportere hva han har sett til den lokale sheriffen, tror alle at han er blitt gal. Men ikke lenge etter begynner det å skje merkelige ting som gjør at folk likevel tror det kan være hold i historien til John...

Det siste århundret har mennesket lurt på om de er helt alene i universet eller om det finnes noe intelligent liv der ute. Mange filmer har forsøkt å servere oss mengder av forskjellige romvesen. De slutter aldri helt å fascinere oss. Dette er ikke blant de mest troverdige tolkningene av romvesen, men det er litt moro å drømme seg bort likevel. Det er kult å se at filmskaperne benytter seg av svært kreative måter for å fortelle historien på. De klarer å holde på hvordan romvesenet ser ut, og det gjør at mystikken blir bevart. Det er også en smart måte at romvesenet kan ta form etter saker og ting på jorden. Men man får se dem som de virkelig er også litt lenger ute i filmen.

Om du liker sci-fi, er dette noe en bør vurdere å se. Filmen er ganske godt laget for sin tid og med de spesialeffekter filmskaperne hadde til rådighet på begynnelsen av nittenfemtitallet, er det en bragd å få filmen til å virke så interessant selv over femti år senere. Jeg må si at jeg koste meg veldig når jeg så filmen. Historien er kul og jeg liker å følge historien og handlingen. Digger også stemningen i filmen. Jeg må dog holde igjen litt når jeg skal sette karakter for å ikke gi filmen for god rating. Men dette fortjener så absolutt en firer og er en noe sci-fi-elsker vil falle for, men for den jevne filmtitter der ute kan dette kanskje virke for skrøpelig reint effektmessig.

Dette er regissert av Jack Arnold. Han er mannen bak en del andre interessante sci-fi filmer som 'Creature from the Black Lagoon', 'This Island Earth', 'Tarantula' og 'The Incredible Shrinking Man'. Også denne gangen har han klart å gjøre en god film på regien. Det gjør dette til en absolutt minneverdig film. Manuset fungerer også ganske godt til å gjøre film av. Skuespillerne gjør også sitt for at dette blir så severdig som mulig, selv om de ikke er av det mest stjernespekkede slaget. Men de var skuespillere som nok var kjent på sin tid og de har vært med i flere filmer fra nittenfemtitallet.

Konklusjon
Selv om filmen er laget i sort hvitt, stusser jeg ikke stort over at man mangler farger underveis i filmen. Effektene er ganske godt gjennomført for sin tid. Filmskaperne har benyttet seg av mange snedige løsninger reint fortellermessig. Blant annet ser vi verden gjennom rom-vesenets øyne. På den måten slipper filmskaperne å vise rom-vesenet med det første og samtidig skaper illusjonen om at man her har med noe utenomjordisk å gjøre. Jeg har ikke lagt skjul på at jeg likte dette og er litt fascinert over å se slike eldre filmer. Som en sci-fi-elsker er det kult å se hvordan sci-fi filmer begynte og hvordan de har utviklet seg gjennom filmhistorien.