Amerikanske forskere stasjonert på Nordpolen har samlet forskningsdata om et uidentifisert flygende objekt som har krasjlandet i nærheten av forskningsbasen deres. De sender ut et team for å undersøke saken nærmere. Da finner de en UFO i isen. De tar med et romvesen tilbake til basen. Når rom-mannen tiner opp, begynner skumle ting å skje. Plutselig befinner teamet på basen seg i livsfare når romvesenet våkner til livet...

Dette er basert på historien ‘Who Goes There?’ skrevet av John W. Campbell, Jr. Det skal også nevnes at filmen er også igjeninnspilt i 1982 av John Carpenter, og det er også laget en prequelen til filmen i 2011. 1951-versjonen derimot begynner veldig rolig med med at man undersøker saken rundt UFO-en. Det blir en effektiv oppbygning mot det som skal komme. Det er med andre ord interessant å følge hvor dette tar veien.

Jeg liker veldig godt den sitrende spenningen som denne filmen formidler. Elsker at vi hele veien vet like lite som personene på forskningsbasen. Derfor føler man seg som en flue på veggen når teamet opplever sitt livs mareritt. Stemningen i filmen er ganske mystisk. I begynnelsen vet vi ikke hva forskerne egentlig står overfor. Selvsagt kan jeg tippe etter å sett 1982-versjonen, men dette føles som en ganske annen greie.

Filmen er regissert av både Christian Nyby og Howard Hawks. Sistnevnte, er mannen som blant annet står bak 1932 versjonen av Scarface. Duoen samarbeider bra å leverer en veldig kul sci-fi-film. Filmen skal ha all 'cred' for at den makter å underholde selv over seksti år etter at den ble laget. Jeg kan ikke si annet enn at dette er ganske bra gjennomført. Jeg liker måten filmen er skrudd sammen på, selv om Carpenters versjon føles noe bedre og mer komplett som filmverk. Jeg liker veldig godt elementet med å ha en del folk isolert fra omverdenen. Og hva er vel da bedre enn å legge handlingen til en forskningsbase med et truende rom-monster løs i basen.

Denne versjonen er en del annerledes enn den mer kjente 1982-versjonen. Likevel går handlingen mye i det samme. Men konseptet er foredlet enda noen hakk i 1982-versjonen. I 1951-versjonen er tingen bare et håndfast monster som truer forskerne, imens Carpenters versjon klarer å bringe dette til et høyere nivå av underholdning, slik som det var ment i historien skrevet av John W. Campbell, Jr. Men tilbake til denne filmen. Dette var ganske underholdende og det gledet et sci-fi-hjerte som mitt at filmskaperne også klarte å lage en 'dugenes' sjangerfilm på begynnelsen av nittenfemtitallet. Dette er noe jeg virkelig vil anbefale om du elsker klassisk sci-fi. Fra meg kommer det rullende en megasterk firer på terningen.