---

Ingress:

Guds engel, Metatron, kommer til jorden med et oppdrag til katolikken Bethany Sloane. Han har akkurat har gitt opp sin tro, i tillegg jobber hun på en abortklinikk. Oppdraget går ut på at hun skal reise til en liten kirke i New Jersey på en meget viktig dag. Hun skal stoppe to engler i å gå inn, ellers oppheves all menneskelig eksistens. Det har seg nemlig slik at tilbake i eldre tider var Gud en både hevngjerrig og hissig. Hans vrede ble kanalisert gjennom dødsengelen ved navn Loke. Men en dag nektet han å arbeide for Gud lenger. Han lyttet heller til sin venn Bartleby, som var en vokterengel. Alt begynte i det Loke skulle utføre den tiende plagen over Egypt. Da gikk han ut med Bartleby og drakk. De begynte å diskutere hvorvidt det er i orden å slå i hjel i Guds navn. Alt fører til at en beruset Loke sier opp jobben. Fra den dagen fikk ikke engler lov å innta alkohol. Gud straffet også Bartleby og Loke og bestemte at ingen av dem noensinne ville komme inn i Paradis. De to englene ble sendt til Wisconsin imens mennesket eksisterer, og når verden ender skal de sitte utenfor porten i all evighet. Men noen har gitt dem et hint om et smutthull i det katolske dogmet som vil gi dem adgang til himmelen. Og om de kommer inn, vil de ha omgjort Guds bestemmelse, og Gud er ufeilbarlig, noe som vil føre til opphevelse av alt som er skapt, eller med andre ord utslette hele verden...

Anmeldelse:

Filmen begynner med de relativt lange fortekstene:
Demanti: 1) offentlig å avkrefte forbindelse med; 2) Desavuering; 3) et utsagn som skal redde ens eget skinn. Selv om det blir innlysende omkring ti minutter inn i filmen, vil View Askew gjerne på peke, at dette, fra start til slutt, er en fiktiv komedie, som ikke skal taes på alvor. Å påstå at noe av det følgende skulle være infernalsk, vil være en misforståelse av vår hensikt og en utilbørlig dom. Bare Gud alene kan dømme. (Det gjelder også dere filmkritikere). Før du finner på å skade noen på grunn av denne filmen, så husk: Selv Gud har humoristisk sans. Se bare på nebbdyret. P.S. Vi unnskylder så mye overfor de nebbdyrentusiaster som er forarget over den tankeløse kommentaren om nebbdyr, for det var ikke meningen å fornedre disse dumme dyrene. Nok en gang takk og god fornøyelse.

Det er nok mange som mener at man ikke skal spøke med religion, men når filmen på forhånd forteller at dette ikke bør taes seriøst, synes jeg i alle fall at det bør være helt realt å spøke med dette i fiksjonens navn. Jeg vil tro at de fleste kristne vil ha hardt for å svelge mange av poengene underveis. Det gjør nok at de ikke ser det komiske i filmen. Det var nok ikke noe mening med å skulle motbevise bibelen med denne filmen, men heller bare ha det litt moro med budskapet og dykke ned i den religiøse mytologien i form av lett underholdning.

Første gang jeg så denne filmen så mislikte jeg den ganske mye. Jeg hadde nok for høye forhåpninger den gangen, etter at min lærer hadde skrytt av den under sitt avsnitt om dogmer i forelesningen. Jeg husker jeg synes at den ikke var så morsom som jeg hadde håpet på. Det hele ble for dumt. Når jeg så satte meg ned for å se filmen om igjen, var mine forventninger senket en god del hakk. Det hjalp litt på. Jeg kan jo ikke nekte for at jeg digger konseptet, som er på grensen til genialt, og det hele begynner veldig lovende, men filmskaperne bruker ikke dette konseptets hele fulle potensiale. Regissør Kevin Smith faller også i fellen for å tulle litt for mye. Det hadde eksempelvis vært litt kulere om denne filmen var litt mer dyp på et filosofisk plan, men dette er dessverre bare ment å være morsomt og mangler totalt dybde.

Om du lurte, er dette en film av den kjente indifilmskaperen Kevin Smith. Han lager filmer i sitt eget 'univers'. Der er karakterene og situasjonene ofte det som driver filmene framover. Han er også kjent for sin småvittige og litt spesielle dialog i sine filmer. I tillegg spiller han også gjerne i mange av sine egne filmer som den ikke snakkende karakteren Silent Bob (Som også er med i denne filmen) som traver rundt med kamerat Jay.

Kevin Smith gjør en helt grei film og en del av poengene er morsomme nok. Om du er i det riktige sinnelaget, kan nok dette virke mer genialt og morsomt enn det jeg fant det. Men så er ikke jeg en av dem som omfavner Smiths filmer med åpne hender. Nå har jeg ikke sett alt han har laget, men det jeg har sett er ikke det jeg regner som i nærheten av genialt. Denne filmen har som sagt en åpning som er genial, men jeg synes Smith kommer med litt for enkle slutninger. Han lager litt mer tull enn substans i filmen. De fleste poengene falt ikke helt i god jord av meg. Det jeg derimot liker med filmen er alle populærkulturelle referansene. Og når Alanis Morissette entrer filmen er det jo et både komisk og episk øyeblikk.

Alan Rickman er meget god i sin rolle som engelen som formidler Guds stemme. Han klarer å gjøre sin rolle med den riktige ironiske tonen. Mat Damon gjør også en ganske real innsats og er blant dem jeg synes passer veldig godt inn i filmen. Han har den rette gutteaktige og godmodige naive sjarmen som kler rollen sin. Ben Affleck derimot, er en som ikke klarer å skape like mye filmmagi. Han blir for glatt. Jason Mewes som Jay er heller ikke noe man akkurat roper hurra for. Det er vanligvis heller ikke Chris Rock, men her er han faktisk en som leverer. Han har den riktige humoristiske undertonen som hans den svarte 13-ende apostel. Jeg kan også nevne at vi også møter Salma Hayek, men hun får ikke dreisen på rollen sin. I mine øyne burde hun nesten vært kuttet ut av filmen, da rollen føles overflødig.

Med et så lovende konsept er det synd å se at gjennomføringen ikke er bedre. Jeg kunne ønsket meg en annerledes og ikke fult så hjernedød film. Det er greit at Smith vil lage en komedie, men det er vel lov å tenke litt i en film som blander inn folks livssyn på denne måten. Kanskje det bare er at jeg ikke liker Kevin Smith godt, at jeg ikke omfavner alle hans spøker, som papiret sikkert var morsommere enn de kommer ut på filmen. Jeg må ærlig si at jeg har prøvd hardt å like filmen. Jeg ler også av et par poenger, men det er ikke nok i mine øyne til å lykkes helt. Jeg føler meg egentlig ganske så sær, men åpenbar var jeg ikke sær nok til å omfavne dette. Ender derfor opp på et veldig sterkt terningkast tre. Det fordi filmen har noen lyspunkt, men dessverre blir ikke potensialet utnyttet fult ut.