Fire venner som drar på tur til et sted de besøkte som ung på 1980-tallet. Vennegjengen består av Adam som nettopp er blitt dumpet, den ukontrollerbare festløven Lou, Nick som er i et overkontrollerbart ekteskap og den noe yngre dataspillslaven Jacob. Stedet er blitt ganske falmet og har ikke den samme glansen som den hadde på 1980-tallet, men det hindrer dem ikke å lage en hensynsløs og vill fest. De ender alle sammen opp i badestampen rett utenfor hotellrommet som viser seg å ta dem tilbake i tid til 1986 da de enda var unge. I begynnelsen introduserer de regler om at de må gjøre det samme som de gjorde den gangen for å ikke endre historien, men dette sklir raskt ut og etter det vet ingen helt hvordan det vil ende...

Konspetet om at en badestamp kan fungere som en tidsmaskin er veldig teit, men så gjør ikke det så alt for mye når alt annet rundt dette er så useriøst og hjernedødt. Du vet litt hva du får på forhånd her, og mye av det er litt som forventet, men det er alltid litt lotto om du passer med humoren i filmen. Om du er vant til filmer som Hangover, kan du med fordel prøve dette, men ikke forvent deg for mye, fordi denne filmen er ikke like vellykket. Det å dra tilbake til 1980-tallet er jo faktisk litt stilig og bra nostalgisk. Jeg er selv født helt på begynnelsen av det dette tiåret og har opplevd litt av den tiden. Riktignok bare som barn, så det er ikke alt jeg kjenner meg igjen i.

Humoren i filmen er meget enkel og veldig partypreget. Det var noen poenger man lo litt av, men i det store og det hele, var ikke dette en film jeg sitter igjen med helt store opplevelsen av. De to høydepunktene for min del i humoren var en mann som hadde mistet en arm i nåtiden og som vi treffer igjen tilbake i 1986 med begge armene. Han blir en slags Kenny fra Southpark bare at man vet at han skal miste armen, men bare ikke helt når, og spesielt når det skjer så mange artige nestenulykker. Den andre situasjonen skal jeg ikke røpe helt annet enn at det involverer suging og to menn, altså litt sykt for den gjennomsnittlige hetrogutten.

Regissøren bak dette heter Steve Pink og er samme mann som regisserte komedien Accepted tilbake i 2006. Denne filmen er jo litt mer stjernespekket enn den, men føles ikke noe bedre av den grunn. Det er en del ting som fungerer underveis, men alt er ikke like godt gjennomført. Mye virker ofte noe forhastet. Det har nok mye med manuset å gjøre også som er skrevet av Josh Heald, Sean Anders og John Morris. De to sistnevnte står også bak kinokomedien "She's Out of My League" som også kom ut i 2010.

Skuespillerne gjør derimot en helt okei jobb. Den mest profilerte stjernen av hovedrolleinnehaverne er faktisk den som gjør det dårligst. Ja, jeg tenker på John Cusack som føles helt malplassert og til tider. Han er nesten som tortur å se på. Da gjør de andre karene, Clark Duke (Kick-ass), Craig Robinson (Office USA, Knocked Up og Pineapple Express) og Rob Corddry (W. og Blades of Glory), det veldig mye bedre og passer bedre inn med sin mye bedre komiske timing. Også komiringreven Chevy Chase gjør et inntog i filmen. Riktignok bare i en mindre rolle og som heller ikke er noe særlig morsom i denne filmen. Litt kjipt at filmskaperne ikke gjorde mer gøy av å ha han med.

Som en oppsummering, er dette ikke så veldig ille. Det er en helt okei film å se om du bare vil ha litt lett hjernedød underholdning. Filmen passer nok best for tenåringer, partyelskende ungdommer og eldre som ønsker at de var yngre. Men filmen er like raskt glemt som den er sett. Du sitter med andre ord ikke igjen med så mye etter å ha sett den. Humorpoengene kunne kommet litt tettere og også vært av det noe bedre slaget. Om du liker partyfilmer så er kanskje dette filmen for deg, for min del var ikke dette det helt store.