---

Ingress:

Ripley gikk i døden for å sikre utslettelse av det livsfarlige romudyret: Alien. Men forskerne er ville etter å finne ut av hva romvesenet har å tilby. Etter 200 års forskning har de klart å utvinne Ripleys DNA ved hjelp av hennes blod. Deretter gikk veien til å forsøke å klone henne med en alien i magen. Romvesenet er en dronning og oppereres ut. Dronningen begynner straks å legge egg. Alt virker helt kontrollert til 12 aliens blir klekket i et rømningssikkert bur. Der dreper de den ene alienen og blodet etser hull, slik at alle de andre kan bevege seg fritt rundt i det store romskipet. Etter dette er ikke forskerne så høye i hatten og rømmer fra romskipet. Bare den klonede Ripley og en håndfull menn, som blir etterlatt i det store romfartøyet med farlige romvesen rundt seg på alle kanter, kan ta opp kampen mot den destruktive galskapen...

Anmeldelse:

Filmen begynner ikke særlig lovende og fortsetter i samme spor. Det er mye jeg irriterer meg over underveis. Det beror seg på mange forskjellige litt for billige løsninger i filmen. Mye er så teit at jeg bare rister på hodet. At romvesenene er svært intelligente, har vi sett i de andre filmene, så jeg stusser ikke over de scenene der de kommer seg ut av det rømningssikre burene. Men eksempelvis scenen der noen skyter en kule opp i taket for så å reflektere den flere ganger før den treffer en vakt i hodet, hører mer hjemme i komedier eller tegnefilmer for barn. Det er greit nok at dette er film, men slikt burde filmskaperne føle seg for god til å ha med. Det gjør at jeg dras litt ut av filmen. Og lignende usannsynlige scener er det dessverre mange av.

Dette minner tidvis mer om en B-film enn en Hollywood-produksjon. Skuespillet er definitivt spesielt dårlig. Effektene er det dog ingenting i veien med og alienene ser fantastisk tøff og fryktinngytende ut. Enkelte steder i filmen har filmskaperne klart å skape litt horror. Det gjør at det ikke bare enkelt å kose seg med snop underveis i filmen.

Sigourney Weaver er nok en gang tilbake i rollen som Ripley. Men Ripley er ikke helt som vi er vant til å se henne. Hun blir litt kald og følelsesløs. Det gjør at det er litt vanskelig å skulle relatere seg til henne i denne oppfølgeren. De andre karakterene er ikke noe jeg hungrer etter å bli kjent med de heller. Til tross for at dette involverer skuespillere som Winona Ryder, Ron Perlman og Dan Hedaya, er ikke dette nok til å redde filmen på noen som helst måte. Og når jeg ikke har annet å relatere meg til enn aliensa så er ikke alt for mye å ta gripe fatt i.

Det er rart å tenke på at Jean-Pierre Jeunet er regissør for denne makkverklignende filmen. Jeg kjenner franskmannen best fra filmer som Amelie, De fortapte barns by og Delikatessen. Og det er vanskelig å si hva filmselskapet tenkte når de ansatte denne mesterregissøren til et slikt prosjekt. Og enda rarere hva Jeunet tenkte da han ble tilbudt å regissere filmen. Han må jo ha grøsset etter å lest manuset. Jeg lurer på om han noen gang lurte på om dette var noen god ide å involvere seg i? Men alle har vel ett svin på skogen, og dette er uten tvil Jeunets svakeste film.

Plottet i filmen er veldig tynt og resten av manuset er ikke særlig hvassere. Dette er nesten pinlig å se på til tider. Dette virker som en gjennomsnittlig ungdomsskoleelev kunne kommet opp med noe bedre enn det dette drittmanuset ha rå by på. Men heldigvis er den tekniske kvaliteten på plass og bare det gjør at filmen får en viss minimums underholdningsverdi. Men jeg hadde forventet mer av dette som en fjerde Alienfilm. De to første filmene er jo ikoniske og den tredje filmen er et par hakk ned. Dette er ytterlige et par hakk ned.

Filmskaperne forsøker å lage en film som har mange av de samme elementene som i filmen Aliens, men bare at dette ikke når den filmen til knærne en gang. Dette føltes bare utrolig middelmådig igrunnen. Dette er nok bare en film for fansen, som ikke ikke har fått nok av de andre filmene. Jeg føler jeg er litt snill når jeg gir dette en svak treer. Til tross for sine klare mangler og tåpeligheter er dette bare en helt grei film å se. I mine øyne er dette litt av en skivebom som filmprosjekt. Det er bare et ord som kan beskrive filmen for min del, og det er: skuffende. Til tross for at jeg elsket de to første filmene, likte treeren greit, i tillegg til å digge sci-fi, var jeg mer enn klar for å få litt mer underholdning i denne fjerde filmen. Men utenom romvesene var dette veldig tamt. Dette var lite oppfinnsomt og middelmådig til tusen.