---

Terningkast:


Ingress:

Axel Foley er en ung og rappkjeftet politimann fra Detriot. Han jobber under cover for å lure kjeltringer inn i sigarettsmugling. Men ting går ikke helt etter planen og det blir en vill politijakt som kunne vært unngått. Dette blir selvsagt for mye for sjefen hans som, sier han får en siste sjanse. Foley går da ut med den kriminelle barndomsvennen sin Mikey Tandino. De tar seg noen glass og drar etter dette tilbake til leiligheten til Foley. Der venter noen skumle fyrer som slår ned Foley og dreper Mikey Tandino. Foley blir veldig irritert over dette og ber om ferie fra og lover samtidig å la drapet av bestekameraten ligge. Han drar da til Berverly Hills og tar inn på hotell. Derfra begynner han å etterforske for seg selv de ledetrådene han har fra kameratens død. Men det viser seg snart at han kommer i trøbbel med politiet i Berverly Hills som ikke ønsker at en politimann fra Detriot skal blande seg i byens ro og orden. Det blir aldri kjedelig når Axel Foley blander løser problemer utenfor vanlig politipraksis...

Anmeldelse:

Humoren er ofte svært enkel men svært velfungerende. Og grunnen til at dette blir så morsomt, kan bare oppsummeres med ett navn, og det er Eddie Murphy. Uten ham hadde ikke dette vært noe særlig film å snakke om. Han framstår som en virkelig stjerne og gjør virkelig en sjarmerende og veldig spesiell karakter som jeg ikke kan annet enn å elske.

Murphy gjør her sin kanskje beste rolle noensinne og gjør rollefiguren på en måte Murphy behersker best, med mye morsomheter og enorm timing. Det er ingen som snakker raskere og er like morsom som Murphy når han er i form og det er han så absolutt i denne første 'Beverly Hills Purk'-filmen.

Manuset i filmen er svært godt. Det er lett at dette bare kunne blitt en flåsete film med bare litt morsomme gags, men det er dette virkelig ikke. Historien er godt utformet og filmen føltes som en veldig stødig og underholdende film. Mange av scenene er svært solid gjennomført. Det er ikke mye filmskaperen kunne gjort bedre i denne filmen. Det er kult med en fargerik politimann som etterforsker sin venns dødsfall, i et annet distrikt enn der han hører hjemme. Filmskaperne har ikke falt for lettvinte løsninger.

Alle scenene har også sin misjon og gjør filmen til et actionmesterverk med glimt i øyet. Martin Brest gjør med andre ord en glimrende jobb med regien. Han får dette til å bli en riktig så minneverdig actionkomedie. Det skal også nevnes at filmen ble nominert til oscar for beste manus og ble vel tatt imot av mange kritikere. Filmen gjorde det også meget skarpt på kino, og ble den mest besøkte filmen på kino i 1984.

Filmen har også veldig god filmmusikk. Signaturlåten Axel-F av Harold Faltermeyer ble en stor hitt på diskoteker verden over. Den låten er så lett igjenkjennbar og så utrolig kul at den framdeles fortsetter å være en hitt og som også blir offer for mange igjeninnspillinger. Men også 'The Heat is On', av Glenn Frey, ble svært populær på 1980-tallet. Og når albumet også hanket inn en Grammy for beste album, sier det seg selv at det var også mye annen god musikk i filmen.

Dette er jo først og fremst en komedie med en del action og spenning i. Det er ikke mange komedier fra 1980-tallet som er så særlig morsom i dag, men denne har holdt seg utrolig godt og føles fremdeles som en svært underholdende film. Humoren er litt karakterdrevet og igrunnen ganske så tidløs.

Filmen er svært vellykket innenfor sitt segment. Om du har gått glipp av Eddie Murphys beste film, så bør du se den så snart som mulig, fordi dette er virkelig bra saker. Filmen innehar en god del elementer som gjør at den framstår som suksessfull. Det er alt fra skuespillet til Eddie Murphy, manuset og også en strålende god regi. Slutten i filmen er også ganske så spennende. Alt i alt dette en real underholdningsmaskin!