---

Terningkast:


Ingress:

Jerry Maguire er sportsagent med stor suksess. Alle liker ham og han er til toppen. Men en dag mister han jobben. Det som følge av et notat til ledelsen i firmaet han jobber i. I notatet skisserer han hvordan de bør flytte fokus på sine klienter, fra pengemaskiner til virkelige mennesker. Å miste jobben var et hardt slag han nesten ikke trodde kunne ramme ham. Han finner ut at alle han trodde var hans venner, ikke stiller opp for ham lenger. Nå befinner han seg plutselig nederst på rangstigen. Han mister alle sine klienter bortsett fra en som tror på ham. Det er fordi han ikke har noe å tape. Når Jerry forlater selskapet forsøker han å få folk med seg, men bare en melder seg. Og det er alenemoren Dorothy Boyd som er litt betatt av Maguire. Han blir fortalt at han er dårlig på intimitet med sine kjærester, og at han ikke klarer å være alene. Klarer Jerry å tilpasse seg sin nye status og å konsentrere seg om de tingene i livet som er virkelig betyr noe? Han får også veldig mye tid med sin eneste klient som etterhvert betyr mer og mer for ham...

Anmeldelse:

Filmen begynner med at vi får se den litt 'cocky' og suksessfulle mannen Jerry Maguire, som får til alt han forsøker seg på. Alle må være venner med ham for å bety noe i verden. Det er interessant å se hvordan en mann forandres når all suksessen snus på hodet. Han må skifte totalt fokus, og oppdager at verden ikke bare er en dans på roser. Man må investere tid for å få ting til å fungere, både i kjærlighet og i forretninger. Det å bygge solide relasjoner er det som teller i lengden, og det er det Maguire får erfare i denne filmen.

Filmen innehar en del veldig kule scener. Den scenen som nok er mest kjent i filmen er scenen hvor Maguire skal forsøke å få den amerikanske fotballspilleren Rod Tidwell til å forbli hans klient. Jeg skal ikke avsløre øyeblikket for deg som ikke har sett scenen, men den inkluderer den beskrivende replikken ‘Show me the Money!’. Og det blir en del morsomheter ut av situasjoner mellom rollefigurene. Det går ofte på forhandlinger mellom Rod og Maguire, eller når Maguire konverserer med Dorothy Boyds litt veslevoksne sønn. Men heldigvis er ikke dette en tullekomedie, for filmen er i bunn og grunn egentlig et drama men med morsomme poenger og situasjoner som tar plass i greie doser underveis. Filmen lykkes relativt godt slik den framstår, men mangler det siste lille ekstra for å bli noe virkelig storartet.

Tom Cruise spiller hovedrollen som Jerry Maguire og det gjør han svært passende. Hele hans register som skuespiller kommer til sin rett i denne rollen, da han først skal være en pen og vellykket person som soler seg i glansen av sin egen suksess. Og når alt rakner får vi sett hvordan Cruise klarer å formidle den andre siden av denne rollefiguren. En annen som er svært god i sin rolle er Cuba Gooding Jr., som faktisk er helt ubetalelig som den særegne og litt kule amerikanske fotballspilleren Rod Tidwell. Han ønsker å bli en stjerne for å forsørge familien sin, men han lar seg ikke lar seg pelle på nesen når det er noe han ikke ønsker. I rollen som den sentrale kvinnen Dorothy Boyd finner vi Renée Zellweger. Hun gjør en rolle som vi etter hvert er veldig vant til å se henne i. Det gjelder filmer som eksempelvis Bridget Jones Dagbok. Det vil si en litt klossete, usikker og søt ung dame som vet hva hun ønsker, men som er litt for beskjeden til å leve ut drømmen sin.

Filmen ble nominert til hele fem Oscars. Blant annet for beste film og klarte å håve inn en av dem for beste birolle med Cuba Gooding Jr.. Regien og manuset i filmen er ved Cameron Crowe, som har vist i ettertid at han kan lage gode dramafilmer som eksempelvis 'Almost Famous'. Her har han klart å avle fram en god historie som engasjerer på flere plan. Regien er også svært vellykket og han viser med flere scener at han får magien til å fungere. Men som sagt, så kunne dette også vært enda bedre. Jeg opplever at filmen ikke leverer like stødig hele veien. Den faller kanskje litt i kliesjefeller, selv om det ikke er de største brølerne som her kommer til syne.

Jeg føler meg greit fornøyd med 'Jerry Maguire'. Filmen klarer å underholde meg og har en del kule scener som sitter selv etter at filmen er ferdig. Rolletolkningene er svært gode og dette er en film som gir meg noe å se. Hva som kunne vært bedre, er ikke helt lett å peke på, men jeg føler at ikke alt flyter like problemfritt, som man skulle ønske i en drømmefilm. Jeg tenker på måten filmskaperne velger å fortelle historien på og hva de velger å fokusere på. Slutten føles heller ikke like god som begynnelse og midtdelen. Men for all del er dette solid film, og fungerer godt til å være en romantisk komedie. Det er kult at filmskaperne blander litt sjangere, men kanskje det ble litt for mye på ett brett. Jeg sliter litt med å vurdere og rulle terningkast på filmen. Det fordi filmen ofte er teknisk god og den er relativt god på å underholde meg, men ikke alt føles like topp hele veien. Dette ligger egentlig å vipper litt mellom en sterk firer og en svak femmer for min del. Litt pluss skal filmen ha fordi den ikke føltes som noe jeg har sett ørten ganger fra før. Jeg tror jeg ender opp på femmeren fordi filmen føles som en inspirerende og godt underholdende film. Dette er en film jeg tror de fleste kommer til å like, derfor fortjener den et godt terningkast.