---

Terningkast:


Ingress:

Året er 1191 og Kong Richard Løvehjerte er ute på korstog. Imens Richard er borte, har han gitt over ansvaret og tronen til sin trofaste venn Longchamps, istedet for sin lumske bror Prins John. John på sin side blir så bitter av denne avgjørelsen, at han utfører et et sleipt kupp og kaster Longchamps ut av borgen. Med en gang John kommer til makten, øker han skattene og jager sakserene og de fredløse. Den enste som står i veien for John og hans menn er Robin av Locksley...

Anmeldelse:

Man liker godt at dette er den første virkelig store Robin Hood-filmen. Med 'The Adventures of Robin Hood' fikk hele verden opp øynene for helten, som alle bare hadde lest om i bøker. I dag har vi man fått en del Robin Hood-filmatiseringer og alle har forsøkt å gjøre sakene på sitt helt eget vis. Disney har sin tegnefilmversjon fra 1970-tallet og på nittitallet fikk man flere filmatiseringer, men det er Kevin Costners tolkning jeg husker best. I 2010 fikk vi en Robin Hood-film av Ridley Scott med Russel Crowe i hovedrollen. Det er med andre ord mange som er fascinert av eventyret om Robin Hood.

Det er noe eget med helter i strømpebukser som han som tar fra de rike og gir til de fattige. Robin Hood er jo en sann helt som alle ikke kan annet enn å like. Han har stor sjarm og har en frekk og freidige tone for de autoriteter som utnytter makten. Robin mister alt i sin kamp mot urettferdigheten. Han blir gjort til lovløs og hovedfiende av den fryktfulle Prins John. Denne filmatiseringen er svært vellykket og forteller godt den mer tradisjonelle Robin Hood-historien slik vi kjenner den fra barndommen. Jeg kjenner godt igjen alle de kjente og kjære rollefigurene som jeg er blitt så glad i. Jeg tenker selvsagt på Lady Marion, Lille John, Broder Tuck, Richard Løvehjerte. Eventyret er heller ikke komplett uten de onde og grusomme som Sheriffen av Nottingham, Prins John og Sir Guy av Gisbourne.

Det er en god del action i filmen, og det forventer jeg i en Robin Hood-film. Vi får en ganske kul introduksjon av rollefigurene. Filmen har også en kjærlighetshistorie, veldig presis bueskyting, en del fekting, og selvsagt en del spenning. Og selv om vi vet hvordan dette kommer til å ende, er filmen fornøyelig å se. Det er artig å se hvordan en slik gammel film har løst å filmatisere dette klassiske eventyret, og filmen får faktisk dette til å framstå som svært minneverdig for sin tid. Filmen ble elsket av folket og da den gikk på kino ble den i 1938 den mest besøkte filmen. Den ble også nominert til hele fire Oscars blant annet for beste film og vant tre av dem.

Her følger et nærmest perfekt valg av skuespillere. Errol Flynn spiller Robin Hood med stor sjarm og timing. Han er perfekt som denne listige fyren som driver et meget farlig katt og mus-spill med livet som innsats. Olivia de Havilland (Tatt av vinden) spiller Marian og passer utmerket i den rollen med sin store skjønnhet og med sin yndige tolkning. I andre roller møter vi Claude Rains (Lawrence of Arabia, Phantom of the Opera, Casablanca og The Wolf Man), Melville Cooper (Around the World in Eighty Days og Rebecca), Alan Hale, Eugene Pallette, Basil Rathbone og Ian Hunter.

Regien er ved William Keighley og Michael Curtiz. Sistnevnte står også bak den store klassikeren Casablanca og lærte seg nok en del triks med denne store produksjonen. Alt ser veldig bra ut til en hver tid i 'The Adventures of Robin Hood'. Det ser ut som Keighley og Curtiz har jobbet godt sammen her for å få dette til å framstå som en real underholdningsfilm. I tillegg til at dette er temmelig lett underholdning, føles også filmen ganske vellaget i alle ledd. Manuset følger jo historien slik vi kjenner den, men den er også litt søkt til tider, men det må man ofte finne seg i når man ser slike eventyrfilmatiseringer som dette.

Jeg merker at det ligger mye kvalitet og hardt arbeid i filmen. I 1938 var dette den helt klart dyreste filmen Warner Brothers hadde laget. Filmen har gode kostymer og meget stødig scenografi med flotte lokasjoner og god lyssetting som får virkelig fram fargene. Sverdfektingen ser kul ut og er godt koreografert. Dette utgir seg aldri for å være historisk korrekt, men mer eventyraktig, slik man ser ting for seg når man hører historien om Robin Hood. Vi følger helten i Sherwoodskogen, i borgene og med alle kostymene og rekvisittene.

Det er også mange kule stunts i filmen som virker halsbrekkende for sin tid. På denne tiden hadde man ikke så gode spesialeffekter, så med andre ord skyter man virkelig en piler inn i en folk her, men selvsagt med beskyttelse under, men det må ha vært svært smertefullt å få en pil inn i seg på denne måten. Musikken i filmen er også svært fet og passer perfekt inn. Det er også en fantastisk solskinnshistorie bak mannen som skrev musikken. Musikeren Erich Wolfgang Korngold var fra Østerrike og var av jødisk ett. Det sies at han kom seg ut av Østerrike med det siste toget før grensene stengte. Så for ham, reddet denne filmen faktisk livet hans.

Dette er virkelig underholdning på sitt beste for sin tid. Filmen er så klassisk og blir sett på av mange, som den beste Robin Hood-filmen som er laget. Jeg merker ikke så godt at filmen er gammel som jeg kanskje hadde trodd. Fordi alt er veldig stødig gjennomført, og helt fantastisk for å være en fargefilm fra 1930-tallet. Om du ikke har sett eller hørt den klassiske historiene om Robin Hood, er dette absolutt en film å anbefale. Det skal dog sies at om du ikke liker så godt gamle klassikere, så vil nok ikke dette engasjere deg maks. Det er jo ikke til å stikke under en stol at handlingen gikk litt saktere frem den gangen i forhold til mange av dagens filmer, men dette er godt familievennlig og en flott Robin Hood-film.