|
Film: The Assassination of Jesse James by the Coward Robert Ford (2007)
Kategori: Biografi, Drama, Western, Kriminal
Land: USA
Regi: Andrew Dominik
Spilletid: 160 min
Datoer:
| 2007-11-16 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
4.7 av 6 |
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (36 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Velfungerende westerndrama med strålende skuespill
Publisert: [ 9. Februar 2011 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Jesse James er 34 år gammel da hele USA kjenner navnet hans. Han er sammen med gjengen som begikk over 25 bank-, tog- og postvogn-ran mellom 1867 til 1881. Det ble også en god del drap knyttet til ranene. Men bortsett fra brødrene Frank og Jesse James, var alle de opprinnelige medlemmene døde eller i fengsel. Året er 1881 og brødrene James samler sammen en gjeng til deres siste ran ved Blue Cut stabler. Etter dette ranet blir brødrene uvenner og splitter lag. Jesse drar omkring fra sted til sted med sin familie og blir aldri lenge på hver plass. Vi følger også Robert Ford som er en ung mann med store drømmer om å bli berømt. Han er besatt av Jesse James og gjør sitt ytterste for å innynde seg hos James-gjengen. Han blir også godt på talefot med Jesse som blir hans venn etter ranet, men disse skilles etter en relativt kort stund. Når de to møtes igjen en tid senere blir ikke møtet like hjertevarmt... |
|||
|
Anmeldelse: Personlig hadde jeg ikke hørt om Jesse James før jeg så filmen. Fikk derfor lære om hams kriminelle bedrifter gjennom filmen. Jesse James var jo en stor legende også lenge etter sin død. Han har blitt framstilt som en amerikansk versjon av Robin Hood som tok fra de rike og gav til de fattige. Men hvordan han egentlig var er det denne filmen forsøker å framstille. Litt etter litt får vi avslørt hvilken mann denne mystiske raneren var. Jeg skal ikke avsløre annet enn at han er svært beregnende og ubehagelig å være i lag med, til tross for sin spøkefulle sjarm. Vi får se han som et menneske og ikke bare en legende. Filmen klarer å få fram en litt guffen og mystisk stemning som akselererer gjennom filmen. Jeg aner at oppgjøret skal komme og lurer veldig på hvordan det skal skje. Filmen er ganske intens når den står på som verst. Casey Affleck spiller sykt bra som den vanvittig irriterende Robert Ford. Jeg har sett ham før i 'Gone Baby Gone', men her tar han skrittet videre og leverer en tolkning som er prisverdig bra. Han skinner også som filmens store lysende stjerne. Men for all del gjør også Brad Pitt en stor rolle. Han passer som støpt til å spille den litt karismatiske Jesse James. En annen som også leverer er Sam Rockwell som utmerker seg i sin rolletolkning av Charley Ford. Filmen er usedvanlig vakkert fotografert og leker seg kunstnerisk med filmmediet på en utsøkt måte i produksjonen. Scenografien er helt utsøkt og jeg kan ikke peke på en ting som kunne sett bedre ut. Det er nesten som om hvert bilde er designet for å passe perfekt inn i filmen. Vi får usedvanlig vakre landskapsskildringer i et goldt vinterlandskap. Musikken er også med å prege inntrykket på sitt litt repeterende, enkle, men vakre vis. Dette passer som hånd i hanske sammen med hvordan jeg oppfatter filmen som både fåmælt og solid drama. Dette er svært interessant å følge selv om tittelen antyder hvordan dette vil ende. Men jeg føler meg likevel ikke snytt for noe. Det fordi vi får også fortalt hvordan det går med Robert Ford i ettertid, hvordan legenden Jesse James lever videre på folkemunne, lenge etter hans død. Filmen er også litt dokumentarisk i sin stil som får oss til å føle litt autentisitet oppi det hele. Dette er en litt biografisk framstilling, selv om filmskaperen har tatt seg en del kunstneriske friheter. Om du ikke har skjønt det allerede så er dette en film, som i tillegg til å være et godt drama og biografifilm, også går over i westernsjangeren. Og som westernfilm er dette faktisk ganske vellykket og skiller seg litt ut i mengden. Karakterene er svært godt gjennomført og de taler nesten for seg selv. Lengden på filmen er jo sikkert med på å skremme vekk noen og en hver, men når jeg ser filmen lever jeg meg godt inn i situasjonen og materialet. Det gjør at jeg ikke tenker over at filmen faktisk er over to en halv time lang. Jeg føler at jeg sitter igjen med noe også etter å ha sett filmen, også ut over at jeg har lært litt kriminalhistorie. Dette bør du se om du liker gode dramafilmer. |
|||