---

Ingress:

Det blir rettssak for en stor våpenprodusent i USA, da noen holder dem ansvarlig for et drap på fornærmede Celeste Woods ektemann. Anklagersiden stiller med sterkt skyts og forsvarersiden like så. Det blir en voldsom kamp der det er juryen som vil avgjøre hele saken. Her gjelder det å spille spillet for å påvirke juryen i det skjulte. For skal man vinne saken, så er ikke ærlig spill helt nok...

Anmeldelse:

Vi følger Nicholas Easter, som er et jurymedlem som har fått med seg kjæresten på å presse penger ut av begge sider i saken. Dette for å skulle avgjøre saken i den ene eller andre retningen bare ved hjelp av Easters manipulering av juryen. Men det er selvsagt ikke enkelt å få til når begge parter representert ved Wendell Rohr og Rankin Fitch forsøker å finne ut av hvem utpresserne virkelig er.

Filmen er løst basert på John Grishams bok 'Juryen' fra 1996. Boken er svært engasjerende og har et utrolig kult konsept. Jeg var derfor veldig spent på hva filmen ville bringe etter å ha fått med meg den spennende boken. I filmen er det våpenindustrien som skal forsvare seg i rettsaken. Dette er noe annerledes enn i boken der tobakkselskaper står på tiltalebenken. I mine øyne fungerer innholdet best opp mot tobakkssaken og henger ikke like godt på greip sammen med våpenindustrien. Jeg kjenner dog igjen visse ting fra boken som rollefigurene og et par ting som skjer, men jeg føler filmskaperne har tatt litt for mange snarveier underveis.

Det gjør at det faktisk er mulig at du vil like filmen bedre om du ikke har lest boken, fordi du ikke vet hvor bra filmen kunne blitt hvis den brukte mer av poengene til boken. Til filmens forsvar, så er jo dette en svært vanskelig bok å filmatisere. Det er så mange karakterer og navn man må holde rede på, at det selv i boken er ganske uoversiktlig i begynnelsen. Men filmen feiler også litt på det punktet at det er litt vanskelig å følge all handlingen, selv om jeg hadde lest boken.

Når det gjelder slutten, var jeg også svært missfornøyd med den. Den ble for enkel og en del av scenene ble for klisjépreget. Som en oppsummering av film verses bok, så er dette et utrolig kult konsept, men som man i filmen ikke klarer å utnytte godt nok. Det er også litt vanskelig å følge med i filmen og holde oversikten over alle jurymedlemmene. Jeg føler vi blir litt for lite kjent med dem til å få det rette inntrykket av dem.

Skuespillerne består av en mildt sagt imponerende tropp. Her får vi store navn som John Cusack, Gene Hackman, Dustin Hoffman og Rachel Weisz. Men til tross for at det er store profiler på blokka, klarer de ikke helt å snu det at manuset for filmen blir litt i tynneste laget, når det gjelder det å forme karakterene. John Cusack passer svært godt i sin rolle som jurymedlemmet Nicholas Easter, som gir seg ut for å være en helt vanlig amerikansk mann som bevisst har en finger med i spillet om utfallet av juryen. Det er nesten akkurat slik man ser han for seg i boken også, så her har man gjort en god jobb.

Rachel Weisz passer også greit inn som Marlee, men hennes karakter er ikke like troverdig som i boken. Hun blir litt redusert i filmen og har ikke like mye karakter. Gene Hackman gjør en god Fitch og passer godt inn til å spille juryekonsulenten til våpenindustrien. Han får godt fram en rolle som gjør ham til en person man absolutt ikke hadde ønsket å omgåes i det virkelige liv. Dustin Hoffman derimot får alt for lite å spille på og virker bare som en nikkedukke i filmen, som nesten bare er med fordi man skal ha en motpol til Hackman. Det er nok ikke hans feil, for han er vanligvis en fremragende skuespiller, men også han har blitt offer for slett manusarbeid.

Det virker for meg som om filmskaperne bare har tatt et solid konsept og tenkt at det automatisk ville bli en god film. Jeg føler at manusforfatterne har tatt for lett på det å skrive om saken fra tobakk til våpen. Da kunne de plutselig ikke bruke bokens saksargumenter og måtte finne på egne som var dessverre falt i svært dårlig jord. Nå forsøker da heldigvis ikke filmen å skulle være så korrekt på alle punkter, men det var en del ting som irriterte meg, som som da Marlee skulle treffe begge parter i saken for å presse dem for penger, og at hun da ikke hadde gjort noe for ikke å bli gjenkjent. Hun kunne i det minste puttet på seg noen store solbriller og kanskje en stor caps og eventuelt en hettegenser.

Jeg vil tro at dette vil fungere som grei underholdning for de fleste. Dette er imidlertid ikke en så god film som jeg skulle ønske. Den kunne med fordel vært både enklere presentert og samtidig gått litt mer i dybden på stoffet. Manuset halter litt og jeg får ikke den alt for store sympatien for rollefigurene, som er helt avgjørende for at denne filmen skal fungere helt tilfredsstillende. Og om ikke boken er lest, så tror jeg dette vil fenge på et greit plan, da det virker som et litt originalt og også friskt konsept. Jeg vil nok tro at den jevne bokleseren vil nok bli veldig skuffet, på samme måten som undertegnede ble. Skal ikke dømme for mye på min skuffelse, for vi kan ikke ta dette for å være noe mer enn et enkelt forsøk på å lage lett underholdning ut av en fengende bok. Jeg ender på en firer og den er nok litt svak, men absolutt noe å se om du liker thrillere med litt fiffige tvister.