---

Ingress:

Filmen utspiller seg i den futuristiske megabyen Metropolis. Samfunnet er delt inn i klasser: en for planleggere og ledelse, som lever i høyt oppe i byen i luksuriøse skyskrapere, den andre klassen er arbeidere som jobber som slaver i fabrikken og bor dypt under jorden. Byen var grunnlagt, bygget og blir styrt av Joh Fredersen. Som alle andre sønner av ledere i Metropolis lever også Johs sønn Freder et liv i total luksus. Men en dag han sprader rundt i edens hage, får han se arbeiderkvinnen Maria som han blir helt bergtatt av. Hun skal egentlig ikke være på overflaten og drar tilbake til undergrunnen så raskt hun er oppdaget, men Freder følger etter henne ned til arbeiderne og der maskinene er. Der får han se at en stor maskin eksplodere og får drept dusinvis av arbeidere. Da får han vite hvilket helvete de arbeider under. Freder drar straks til overklassen igjen og konfronterer faren med hvordan arbeiderne blir behandlet, men faren vil ikke høre på ham. Maria organiserer arbeiderne og gir dem håp om en bedre framtid der arbeidere og ledere kan snakke sammen, men det er bare at de trenger en brobygger mellom klassene. Freder er mannen de har ventet på og han er villig til å vie livet sitt for å forsøke å hjelpe arbeiderne...

Anmeldelse:

Metropolis er basert på en bok av regissørens kone Thea von Harbou. Filmen begynner med et skift av arbeidere i en fabrikk der de slitne arbeiderne trasker sørgmodig ut og ny, frisk arbeidskraft tilføres. Dette er en meget virkningsfull scene og som er svært god i sin første framstilling av hvordan arbeiderne har det på jobb. De er mennesker, men jobber som maskiner med maskiner som styrer byen over. I filmen får vi iscenesatt de sosiale forskjellene blant arbeiderne og eierne i kapitalismens system. Arbeiderne gjør all drittjobben og blir dårlig behandlet, imens de store profitthaverne sitter på toppen og velter seg i all sin luksus. Og det kan jo bli opprør av mindre og det blir det virkelig her. Historien er meget klassisk og inneholder en del rene elementer med en følelsesmessig oppbygning.

Fotoet er veldig kult i filmen. Jeg liker veldig godt de snedige kamerafektene som filmskaperne benytter seg av ved flere anledninger. Fritz Lang kan virkelig det å lage film der han benytter seg av hele filmmediet til det fulle for sin tid. Dette fremtoner seg som det reneste mesterverket og er stor filmkunst i alle ledd. En del av scenene er rein nytelse å se, som eksempelvis scenen som Freder seg for seg i sitt hode av at arbeiderne går inn i dødsmaskinen. I mine øyne er dette den aller beste og mest gjennomarbeidede stumfilmen som er laget.

Det er virkelig imponerende at regissør Fritz Lang forsøker seg på å lage en sci-fi film så tidlig i filmhistorien og virkelig 'nailer' sjangeren. Filmen omhandler kunstig intelligens med en menneskelignende robot som blir skapt for å skape kaos hos arbeiderklassen. Roboten blir skapt med Marias utseende for å kunne bli brukt for å drepe Freder. Scifiscenene med denne roboten som skapes med ringer og energifelt rundt seg er skikkelig kult laget og har imponerende effekter for sin tid. Vi får en enormt episk fremstilling av en dystopisk fremtid der arbeiderklassen blir vurdert byttet ut med roboter av en gal vitenskapsmann.

Stilen for filmen er tysk ekspresjonisme. En stil som viser filmskaperens indre følelser i en forvridd fremstilling av den ytre verden i billedkunsten. Den kjennetegnes ofte gjennom et helt unikt visuelt uttrykk. Stilen fikk sitt gjennombrudd med Dr. Caligaris Kabinett i 1920 som jeg også har sett sammen med andre filmer M, Der Golem og Nosferatu. I Metropolis får vi se følelsene i fri utfoldelse. Arbeiderne danser nærmest når de arbeider og er i bevegelse hele tiden i stakatto bevegelser. Vi blir sugd inn i en verden der det er innbitt skuespill med mye følelser i sving. Fotoet fra hagene til overklassen er ganske kult utformet med en del teatermessige grep i det vi ser i filmen.

Jeg liker at filmskaperne skaper et fiktivt og alternativ framtidsscenario. Selv om fremtiden aldri kommer til å bli så dyster og enkel som dette, klarer filmskaperne å få fram veldig mange gode poenger og problemstillinger. Scenografien er også imponerende kul med de store maskinene. Hvordan byen Metropolis ser ut, smykker filmen i all sin prakt. Fotoet fra den kule og futuristiske storbyen er vanvittig kult fotografert. Der kjører biler over alt og bygningene er så høye at det går fly mellom dem i byen. Skyskraperne er fra 50 til 1000 etasjer høye.

Dette blir noe tidløst som ligger milevis forut for sin tid. Liker det filmskaperne forsøker å formidle både rent plottmessig og også filmteknisk. Filmen handler om kjærlighet, revolusjon, forsoning. Det blir litt av et oppgjør mot slutten. Der blir det også forsoning mellom arbeiderne og overklassen. Selve sluttpoenget er også ganske fint. Megleren mellom Hjerne og hender må være hjertet.

Stuntene føles også spektakulære og kan ikke ha vært helt risikofritt. Det er mye maskineri og masse statister. Det betyr at masse også kan gå galt. Det ser ikke ut som om det er så strenge sikkerhetsforeskrifter, men uansett så ser det jo veldig ekte ut. Musikken er også veldig majestetisk til tider. Den kan minne litt om John Willimas musikk til Indiana Jones-filmene.

Det passer seg også med litt populærtrivia rundt filmen. Madonna har eksempelvis brukt filmen som inspirasjon for sin musikkvideo ‘Express Yourself’. Men også Queen lot seg rive med av Metropolis da de skulle lage musikkvideo til ‘Radio Ga Ga’. Også når George Lucas skulle lage Star Wars, tilbake på slutten av 1970-tallet, lot han også seg inspirere av roboten i Metropolis når man skulle utarbeide utseende for C-3PO. Metropolis er også med i den kjente boken ‘1001 filmer du må se før du dør’. Den var også Adolf Hitlers favorittfilm. Det kan også legges til at filmen tok to år bare å filme og produksjonen kostet så mye å lage, at den nesten gjorde filmselskapet helt bankerott.

Å se Metropolis er et flott skue, men det krever at du følger skikkelig godt med. Det fordi man til en hver tid må holde seg konsentrert å lese replikkene. Filmen kan føles litt kunstnerisk til tider, men dette er ikke bare en film for kultureliten. Om du er veldig filminteressert, er dette en selvskreven film å se. For noen kan nok filmen virke litt kjedelig i begynnelsen og det er nok fordi det er en stumfilm. Noen vil da føle at de mangler et element i filmen, men når du har sett noen stumfilmer vender du deg raskt til dette mer lydsparsomme filmmediet.

Konklusjon
Som en oppsummering føler jeg at filmen er svært godt laget i alle ledd. Du får storfilmfølelsen. Det er svært mange statister i denne filmen og det får filmen til å virke veldig massiv. For sin tid en av de største blockbusterne på 1920-tallet. Den har også holdt seg svært godt og føles tidløs og klassisk.

Liker du imponerende filmhistorie, så er det stor sjanse for at du liker Metropolis. Jeg liker godt problematikken i filmen. Den er reel også i vår tid. Særlig med tanke på eksempelvis norske bedrifter som outsourcer jobb til lavtlønnsland eller fabrikker som flytter sin virksomhet til andre land. Metropolis er en klassiker som er og kommer til å forbli en klassiker for kommende generasjoner.