|
Film: The Tracey Fragments (2007)
Kategori: Drama
Land: Canada
Regi: Bruce McDonald
Spilletid: 77 min
Mediarating:
3.1 av 6 |
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (20 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
High school-
Publisert: [ 30. Mai 2011 ]
Skrevet av: Kristine Oseth Gustavsen
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: The Tracey Fragments minner om en høybudsjettsfilm lagd av ungdommer som har sett Donnie Darko for mange ganger. |
|||
|
Anmeldelse: Femten år gamle Tracey kommer til seg sjøl på det bakerste setet i en buss, naken med bare et dussforheng rundt seg. Hun aner ikke hva som har skjedd, hvor hun kom fra eller hvor hun er på vei hen. Det eneste hun veit, er at lillebroren hennes er borte, og at hun må finne ham igjen. Herfra blir historien fortalt fragmentarisk og ikke-kronologisk, i takt med kaoset oppe i hodet til Tracey. The Tracey Fragments prøver på en måte å være en slags ny og hipp Donnie Darko, uten at den lykkes sånn veldig bra. Det er akkurat som at den trur at den kan unnskylde en tynn og suppete historie med masse split-screen og, som nevnt, ikke-kronologisk fortelling, men det gjør egentlig bare seeren irritert. For ja, det er frustrerende å skulle prøve å sette bitene sammen, ikke minst fordi du ikke veit hvor hen på skjermen du egentlig skal se. Bruken av voice-over grenser til det kvalmende. Når det attpåtil ikke er en veldig engasjerende historie man faktisk prøver å finne ut av, er det måte på hvor engasjerende det egentlig blir, altså. Jeg mener, den har hakka opp et forholdsvis simpelt plott der mysteriet går ut på å sette det sammen, som et puslespill. Det er liksom bare så skuffende at plottet ikke er noe mer, liksom. Altså, for all del, jeg liker mange filmer med enkle plott, jeg, men de prøver i det minste ikke å være så insitererende artsy-fartsy som det denne gjør. Ellen Paige har gjort mye bra før, og det er kanskje ikke hennes feil at man blir lei av det måpende dådyrtrynet hennes allerede i første scene. For det er en usannsynlig klisjéisk karakter hun skal spille, og hun gjør nok så godt hun kan, stakkar. Så sånn sett kunne det jo vært verre. Og til filmens forsvar ser jo tross alt noe av det ganske kult ut. Sånn reint overfladisk, mener jeg. Det er jo faktisk en del lekkert filmfotografi her, og mye snadder på soundtracket. Når den holder på som verst, er det til og med også ganske spennende, men så summer den videre, og så stakk det liksom ikke så mye dypere, og så sitter man skuffa tilbake. The Tracey Fragments er et forsøk en på dyp og eksperimentell high school-film, som sagt sikkert ikke helt uinspirert av Donnie Darko. Men her prøver den å hvile for mye på nettopp de såkalte kunsteriske grepa, og når de siles vekk, sitter man igjen med en historie som ikke har allverden med tyngde. Denne er sikkert kul når man er femten og føler seg annerledes fra alle andre med sin veldig intellektuelle smak, men dette tok ikke meg helt. |
|||