David er en 12 år gammel gutt som lever et normalt liv. En dag han er ute i skogen og leker med sin bror, skjer det noe rart med David. Da han kommer hjem igjen, opplever han enda noe snålt. I huset der han bor er det nemlig noen andre som bor. Foreldrene hans er ikke der lenger, og han tar kontakt med politiet. Det viser seg at David er framdeles er 12 år gammel, men at verden rundt ham er blitt nesten ti år eldre. Han gjenforenes med sine foreldrene som synes det hele er utrolig rart. De lurer på hvorfor han ikke ser eldre ut og hvor han har vært i den tiden som har gått. David blir sendt på sykehus for å finne ut hva som kan være galt. Imens finner NASA et romvesens romskip, som har krasjet inn i noen høyspentmaster. Hva kan være på ferde?

Dette er en fin sci-fi og eventyrfilm. Jeg har alltid digget de to sjangrene og dette er en god film for å introdusere sci-fi-sjangeren skikkelig for de litt yngre. Filmen er laget av Walt Disney Pictures og er en veldig familievennlig film. Den passer også godt for voksne, selv om dette kommer mer til sin rett hos de litt eldre barna. Ikke rart denne filmen var en slager i de fleste barnebursdager da jeg vokste opp. Jeg hørte rykter om at naboen hadde sett filmen i hele fire bursdager og senere sett filmen over tyve ganger. For min del var dette første gang jeg så filmen og jeg har da ikke et nostalgisk forhold til filmen, men jeg likte det jeg så og synes filmen selv også i dag holder godt mål og fungerte etter intensjonene.

Effektene i filmen er svært gode for sin tid. Filmen ble lansert ved 3D-animasjonens spede begynnelse på film, og var den første 35 mm spillefilmen til å benytte environment mapping, som er å skape en illusjon av et romskip som flyr i bildet ved hjelp av datateknologi. Effektene holder svært høy standard og det er faktisk ganske så imponerende å se hva man fikk til den gangen. Filmen lider heller ikke av dårlige effekter som man kanskje skulle tro når man opplever en slik film fra dataanimasjonens spede barndom. De kanskje dårligste effektene ligger i noen dukker som skal forestille diverse små romvesen, som David møter. Disse ser ut som de kommer rett fra Muppet Show, og er noe barna nok vil elske i filmen og vi voksne til nød finner litt sjarmerende.

I rollene treffer vi noen kjente fjes. Jeg tar først for meg hovedrollen der Joey Cramer spiller gutten David. Har ikke sett han i noe annet men har notert meg at han spiller i Hulebjørnens Klan med Daryl Hannah også den fra 1986. Men Cramer gjør en god innsats i Flight of the navigator og spiller en veldig entusiastisk gutt, som elsker å utforske verden og dens mysterier. Som moren til David finner vi Veronica Cartwright som man kjenner igjen fra minneverdige filmer som Fuglene, Invasion of the body snatchers, Alien og The Right Stuff. Hun er ikke så alt for mye eksponert i filmen, men gjør en god innsats de minuttene vi ser henne. Det er også veldig kult når man legger merke til at man gjenkjenner en pur ungdomsversjon av Sarah Jessica Parker. Hun er bare tyve år gammel da hun spiller i denne filmen og dette er en av de første filmene vi kjenner henne fra etter suksessen med Footloose fra 1984. I ettertid vil nok de fleste forbinde henne med Sex og singelliv-serien og også filmene som er sprunget ut fra den serien. Hun gjør en grei innsats her til tross for at hun ikke er så mye med.

Regissøren for 'Flight of the Navigator' er en mann som har god kjennskap med å lage gode familiefilmer. Det er amerikaneren Randal Kleiser jeg snakker om og han har laget andre severdige filmer som Grease, Ulvehunden og Kjære, jeg forstørret barnet. Han gjør også her en meget solid innsats for å få dette til å bli noe som barn vil like og som voksne kan drømme seg litt bort med. Det har nok vært litt av en jobb for filmskaperne hvordan de skulle realisere en del av scenene. Kleiser har nok helt klart vært mannen for dette prosjektet og det synes at han har hatt store ambisjoner når han lagde dette. Kleiser har langt på vei lykkes med det han har forsøkt seg på. Spesielt er som sagt effektene helt vitale for å få det til å se så bra som det faktisk gjør.

Plottet i filmen er veldig kult og blir relativt godt utnyttet i filmen. Det er egentlig kanskje litt tynt til å lage film av, men filmskaperne gjør alt svært overbevisende og fyller inn med minneverdige og kule scener når hovedpersonen flyr romskipet og lignende. Måten dette er fortalt på, virker filmatisk sett godt. Filmskaperne klarer å få dette til å smelte sammen på en veldig tilfredsstillende måte. Filmen føles aldri kjedelig. Den blir svært oppslukende og underholdende selv for de voksne, selv om de voksne nok ser litt annerledes på det de får. Jeg vil nok berømme denne filmen for sin innsats som enkel hverdagsflukt og som et godt alternativ til de voldsomt pedagogiske filmene som barn ofte blir presentert for. Her skal man ikke på død og liv lære noe, bare la seg rive med inn i dette gøye sci-fi-eventyret. Dette er noe som bringer fram barnet i meg. Det er nesten som jeg ønsker seg tilbake til barndommen for å oppleve denne filmen på nytt som liten.