|
Anmeldelse av Origin: Spirits of the Past [ Gin-iro no kami no Agito ] - Film (2006)
|
Film: Gin-iro no kami no Agito (2006)
Kategori: Anime, Sci-Fi
Land: Japan
Regi: Keiichi Sugiyama
Spilletid: 95 min
Mediarating:
 3.9 av 6 |
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (14 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Faller under sin egen tyngde
Publisert: [ 31. Mai 2011 ]
Skrevet av: Kristine Oseth Gustavsen
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Origin: Spirits of the Past har flere kvaliteter og et godt utgangspunkt, men den vil være så mye på én gang at den kommer til kort på alle områdene. |
|||
|
Anmeldelse: Vi befinner oss tre hundre år inn i framtida. Vi møter en gutt ved navn Agito, som bor i en post-apokalyptisk by satt i sammen av tilfeldige metallbiter. Menneskelig forurensning har gjort sitt til at naturen omsider gikk til krig mot menneskene, og nå lever han og de andre i byen med en slags våpenhvile med skogen. En dag kommer han ved en tilfeldighet over en kapsel som inneholder ei jente fra fortida. Hun påstår at hun kan redde verdenen deres tilbake til sånn den skal være, men kommer det faktisk til å bli bedre med hennes innblanding, eller vil det bare føre til en ny krig mellom menneske og natur? Origin: Spirits of the Past åpner pompøst og lovende med en mytisk, helt nydelig animert sekvens som forteller om da dragen falt ned fra månen. Anslaget gir oss forventninger om en mangefasettert, dyp science fiction som føles episk på samme måte som for eksempel Final Fantasy-spilla. Men etter hvert som historien fortelles, går det opp for en at dette ikke stikker dypt nok, altså. Den tar opp de store temaene som vi aldri blir ferdig med, og minner sånn sett litt om Hayao Miyazakis Prinsesse Mononoke, bare at dere Miyazaki-san faktisk får det til å funke, og det til tusen, sliter Origin med historien på flere plan. Det er så mye den gjerne vil fortelle oss, men roter seg mer og mer inn i sine egne ambisjoner om å være både mektig og viktig, og når den til slutt prøver å samle trådene igjen, sitter man igjen med en ganske overfladisk historie som garantert var tenkt større enn den faktisk endte opp med å bli. Som i det meste av den japanske animasjonen som finner veien til det norske markedet, er tegningene helt nydelige. Særlig sekvensen der vår helt Agito går inn i skogen for å få skogkrefter, og møter på skogåndene, er eye-candy som få vestlige tegnefilmer greier å leve opp til. Og hvis man skal ta dette som rein underholdning, så funker det for all del helt greit. Forholdsvis spennende med karakterer som både er litt snille og litt slemme, og masse action. Men altså: denne biter over mer enn den klarer å tygge. Nittifem minutter er altfor kort tid til å få fram den historien som blir forsøkt fortalt her, og den tar irriterende mange snarveier og kruser bare så vidt borti overflata i de klassiske temaene den tar for seg. Men ser man bort fra det, kan dette som sagt funke som en helt OK underholdningsfilm for voksne og litt større barn. |
|||
