Et fly med vanskeligstilte barn må krasjlande over sjøen. Sammen med barna er det bare en voksen som klarte seg gjennom styrten, og han er svært omtåket. De berger seg i land på en øde øy. Guttene begynner å ta styringen. Men det oppstår raskt gnisninger mellom dem når de skal velge en leder for flokken. Litt etter litt driver dette spillet mellom de to sterke lederne guttene til vanvidd. Det gjør at øytilværelsen blir forvandlet til et sant mareritt...

Dette bygger på en bok av William Golding fra 1954. Jeg må først si at jeg ikke har lest boken, men kan tenke meg at det må ha vært spennende lesning. Tenker også at innholdet passer bedre i bok enn på film. Særlig siden det er vanskelig å skildre følelser, stemninger og situasjoner mellom guttene, som er mye lettere å konstruere på papir enn på film.

Filmen begynner med at vi får se ungene kave i vannet etter flystyrten. De blåser opp en flåte og kommer seg til land. Det rare er at jeg ikke får følelsen av at guttene opplever dette som noen 'big deal' og synes dette er noe 'kjipt'. De virker bare irritert over å ha havnet på øya og det er ikke så mye følelser å spore hos guttene. Det kommer jo fram at disse guttene ikke har hatt det like lett ellers i livet, men det er litt rart om de tar en så traumatisk flystyrt så bra som dette. Det begynner riktignok å komme frem litt følelser underveis når guttene begynner med et psykologisk spill seg i mellom. Guttene blir også meget primitive etter hvert og danner nesten som små stammer som kjemper om viktige ressurser.

Da denne filmen kom fikk den helt okei anmeldelser. Det som føltes spennende på begynnelsen av 1990-tallet, har ikke holdt seg like godt i dag. Jeg føler vel at filmen glir noe tregt og den klarer ikke godt nok bygge opp rundt stemninger på øya. Et stjerneeksempel er en scene der guttene tror det er et monster som befinner seg på øya, men kamera klarer dessverre å ødelegge illusjonen for oss seere med å vise at dette er en voksen mann. Da er det også utrolig enkelt å tenke seg til hvem det kan være, når bare en den eneste mann mangler i leiren.

Guttene gjør en relativt grei innsats i denne filmen. Jeg klager aldri på deres innsats og de er både sjarmfulle passe 'onde' foran kamera. De spiller godt etter intensjonen fra regissøren. Men når jeg ser tilbake på hva disse guttene har vært med på i ettertid, er det ikke stort, med unntak av to av dem. Balthazar Getty er riktignok ikke en A-skuespiller ennå, men har vært med i serier som 'Brothers & Sisters', 'Alias' og 'Charmed'. Han har også roller i filmene 'Ladder 49' og 'Judge Dredd' og 'Young Guns 2'. Den andre er James Badge Dale, som har foruten å spilt en ledene rolle i denne filmen, også spilt i TV-serier som '24', 'The Pacific' og hatt en liten rolle i storfilmen 'The Departed'.

Men til tross for at filmen ikke føles helt troverdig, er det en grei film å se. Dette er en film som vil appellere bedre til litt eldre barn enn til voksne. Barn vil nok heller ikke dra helt de samme slutningene rundt spenningsmomentene i filmen og troverdigheten rundt filmen. Litt eldre barn vil sikkert også lære noe om filmen, at det ikke er så kult å være stygg med andre. Som voksen synes jeg filmen var smånostalgisk å se igjen. Den var dog en mye større filmopplevelse å se den som elveåring. Men dessverre var dette langt svakere enn jeg husket det som. Men til tross for at jeg har klagd en del, er filmen mer middels i kvalitet. Det gjør den til en severdig film med en sterkere treere på terningen.