Claireese Precious Jones har ikke fått en lett inngang til livet. Hun vokste opp i Harlem med lite kjærlige foreldre. Nå er hun seksten år, nesten 200 kilo tung, og gravid for andre gang med sin egen far. Hun står med graviditeten i fare for å miste plass på skolen og satser alt når hun får tilbud om et statlig tilbud til unge kvinner, som får problemer i vanlig skole. Precious er en tøff ung kvinne som aldri lar seg knekke. Denne egenskapen er det nok mange som beundrer med henne for, når hun står med dritt opp til armene...

Filmen er basert på boken Push av Sapphire. Dette er en svært sterk film og jeg hadde trodd at jeg ikke skulle bli videre overrasket i resten av filmen når vi ganske tidlig i filmen ser hennes egen far voldta henne. Men filmen slutter aldri å male bildet av Claireese før rulleteksten slår inn. Filmen begynner med at vi får se at hun tilsynelatende klarer seg bra på skolen. Det virker som alt går fint til tross for at hun er gravid med sin far. Du kan nesten si at filmen begynner nesten som et mysterium, der vi skal finne ut hva som egentlig er på ferde. Dette elementet er gjort på fascinerende godt vis i filmen. Vi får presentert mye dritt i denne filmen, og dette er på ingen måte noen solskinnshistorie. Og heldigvis faller ikke filmen for de vanlige klisjeene som vi får når unge sliter med problemer.

Lee Daniels står for regien i filmen. Det gjør han særskilt overbevisende. Dette er både solid filmatisk sett og vakkert fortalt. Jeg digger den store og varme personligheten til Precious. Det gjør noe med deg å se henne i alt hun gjennomgår og likevel er så edel. Også de andre karakterene er svært gjennomarbeidet. Manusforfatter Geoffrey Fletcher skal nok også ha sin del av æren. Dette er jo en dramafilm, men den går ikke helt an å forestille seg på forhånd. Filmskaperne har også gjort en del kule grep, blant annet måten de benytter litt drømmeaktige sekvenser som både føles kreative og flott filmatisk gjennomført. Jeg la også merke til en overgang i filmen som var svært fiffig. Der ser vi at det snør ute, for så å forsvinner inn i snøen og ut i luften. Dette fører da inn i neste scene på en ekstremt tøff og elegant måte.

Men dette er ikke bare regissøren og manusforfatterens film. Også skuespillerne gjør en solid innsats og får dette til å framstå som et meget solid drama. Gabourey Sidibe spiller hovedrollen med en voldsom tilstedeværelse. Det gjør at vi virkelig sympatiserer med den unge jenta, som gjør alt for å heve hodet til tross for all møkka hun vasser i. Jeg kan rett og slett ikke se for meg at noen skulle gjøre dette noe bedre enn det Sidibe leverer. I rollen som hennes mor finner vi Mo'Nique. Hun er så troverdig som den sadistiske og forferdelige moren til Claireese. Hun er en vanskelig rollefigur å akseptere for noen og en hver. Mo'Nique gjør denne karakteren på en troverdig måte og hun viser en kompleksitet som vi først aner konturene av etter hvert.

Jeg ble veldig positivt overrasket over denne filmen. Hadde hørt at den var veldig god, men det er ikke alltid at slike filmer føles like underholdende å se. Noen slike filmer blir for tunge, seriøse og kanskje også kjedelige. 'Precious' føltes veldig seriøs og tok opp tunge problemstillinger, men på et meget snedig og svært underholdende vis. Heldigvis uten at vi mister den sterke opplevelsen og alvoret i filmen. Jeg likte dette svært godt og kan anbefale filmen varmt videre om du ikke plages av å ta del i problematiske ting som incest og andre seriøse familieproblemer. For min del ruller dette opp på en svært sterk femmer på terningen. 'Precious' er noe av det mest vellykkede innenfor dramafilm som Hollywood har avlet de siste årene. Det er tøft at filmskaperne løfter frem slike samfunnsproblemer som nok mange har et snev av i USAs fattige ghettoer. Filmskaperne forsøker ikke å pakke inn innholdet. De forteller ting akkurat som de er og vi får et usminket portrett av den unge kvinnen med den store kroppen, samt de problemene hun har. Heldigvis får vi også se hva samfunnet kan gjøre for slike, nesten håpløse tilfeller.