---

Ingress:

Kurderne Sharan og hans storebror drømmer om et nytt liv i et bedre land. Like skjer det som ikke skal skje, Sharans storebror blir drept av irakiske militssoldater. Dette fører til at Sharan kommer til Mano med et ønske og sammen skal de flykte til Norge. Men når de omsider kommer til Oslo er ikke alt så rosenrødt som de hadde håpet på. De blir begge beordret til å rane en butikk som betaling for reisen, men det hele skjærer seg da de to ikke akkurat er erfarne innenfor kriminalitet. Like etter blir Mano tatt av politiet, og i tillegg har han ikke papirer og får ikke opphold i Norge. Etter et opphold i et norsk fengsel, skal han egentlig returnere til sitt hjemland, men han rømmer inn i Oslos underverden. For Sharan glir det litt lettere, for hans papirer er i den skjønneste orden og han får asyl. Men Sharan er litt skremt av å bo alene i Norge og blir derfor glad når hans fungerende storbror også blir ulovlig i landet. Vi følger de to guttene i deres opphold i Norge...

Anmeldelse:

Irasj Asanti er mannen med ideen bak serien. Han er selv norsk-kurder og måtte i 1979 forlate sitt land på grunn av revolusjon. Etter lang tid på farten kom han omsider til Norge ved hjelp av FN og Røde Kors på slutten av 1980-tallet. Han jobber i dag som skuespiller, manusforfatter og regissør og det har resultert i dramaserien 'Brødre'. Historien som fortelles er delvis basert på sanne historier og også noe er også selvopplevd av Irasj. Han har klart å lage en svært engasjerende serie. Den er både frisk og annerledes det vanlige som lages av norsk drama for tiden.

80 prosent av serien foregår på kurdisk språk, men det byr ikke på noen problemer av den grunn. Etter hvert som de to hovedrollefigurene blander seg med nordmenn blir det mer og mer norsk. Karakterene er også svært gjennomarbeidede og fungerer meget godt i serien. Asanti har fått med seg Janic Heen på regi, som debuterer som TV-regissør. Fra før har han bare gjort både musikkvideoer og kortfilmer. Han gjør her en meget tilfredsstillende jobb.

Handlingen sentreres rundt de to guttene som egentlig ikke er brødre på ordentlig, men fungerer etter hvert som det likevel, da de er i samme båt. Dette handler om vennskap, kjærlighet og et ønske om å få et bedre og tryggere liv. Det ligger ikke så mye politisk i denne serien, men det holder jo i massevis at vi får se de sterke skjebnene til de to kurderne som ofrer alt for å dra til Norge for å starte et nytt liv. Hvis du tenker igjennom det så er vi utrolig heldig som bor i trygge gode Norge.

Seriens første episode gjør inntrykk på meg. Vi følger med disse guttene som virkelig gjør sitt ytterste og møter Norge med stor eventyrlyst. Det er kult å se de to famle rundt i Norge og forsøke å tilpasse seg etter beste evne. Det må være litt av en omstilling og stor lykke å oppleve et så 'luksuspreget' land. Lillebror som har fått asyl får et sted å bo og penger å leve for. Han får sin første TV og mobiltelefon.

Serien hjelper oss også til å forstå litt bedre hvordan mange asylsøkere må ha det når de kommer til Norge. Mange har også en god del vonde minner med seg i bagasjen. Her føler jeg absolutt at vi får den nødvendige medfølelsen med karakterene, selv om de ikke alltid handler helt rasjonelt og i tråd med norsk lov. Jeg skjønner hvorfor de tar sine valg og det kan ikke være enkelt å vite hvem de kan stole på når de kommer til et helt fremmed land som Norge.

Skuespillerne gjør en svært god innsats og jeg vil berømme særlig de to hovedrolleinnehaverne Rebaz Rashid Jamal og Kamal Mustaffai. De er begge upåklagelig i sine roller. Kamal Mustaffai spiller Mano og han er meget troverdig i sin rolle som ny mann i landet. Han kan jo ikke mye norsk og blir litt stille når det konverseres på norsk. Rebaz Rashid Jamal er også svært troverdig. Han er jo en del yngre og litt mer entusiastisk i sin framtoning.

I de norske rollene treffer vi rutinerte skuespillere som Joachim Rafaelsen (Håkon Håkonsen, Lekestue, Elling, Sønner, Varg Veum - Falne engler, De gales hus og Sykt lykkelig), Anders Mordal (Størst av alt, Gymnaslærer Pedersen og Linus i svingen), Erik Hivju (Åse tonight, Hvaler, Max Manus og Jul i Blåfjell), Turid Gunnes (Fox Grønland, Linus i svingen, Kodenavn - Hunter og Hvaler) og Nina Ellen Ødegård (Alt for Egil).

Serien føles som litt av en reise. Den begynner i Irak i eksotiske, men utrygge omgivelser. Deretter går ferden til Norge. Når de først kommer seg til Oslo må de tilpasse seg. Serien klarer virkelig å diske opp med god dramatisering og serien føles bra gjennomført på dette planet. Det blir stor spenning etter hvert som Mano, uten å vite det, vikler seg lenger og lenger inn Oslos halvkriminelle underverden. Dette er noe jeg virkelig satt pris på. Dette er en solid TV-serie på fire ganger førtifem minutter. Alt er gjort veldig tilfredsstillende i alle ledd. NRK har virkelig gjort det bra med denne egenproduserte godbiten.