---

Terningkast:


Ingress:

Jack, Paul og Cristina lever tre forskjellige liv. De opplever hvor lett livet lykken kan forsvinne. Paul er en matematikkprofessor plutselig finner ut at hans hjerte er i ferd med å kollapse. Han får beskjed om at det heller ikke hjelper å bytte hjerte. Jack er en tidligere fengselsfugl, som har klart å legge bak seg år med missbruk av narkotika og alkohol. Nå har Jack fått religiøs overbevisning og lever et helt nytt liv. Christina er tidligere narkotikamisbruker og lever nå sammen med sin ektemann og to barn. En dag Jack er ute og kjører, skjer det noe. I det han skal ta en usving, ser han ikke seg for godt nok for og kjører i hjel Christinas to barn og ektemann. Da blir tre liv snudd totalt på hodet...

Anmeldelse:

Å være menneske har aldri bare vært enkelt. Vi får fortalt historiene til de tre personene som ved tilfeldigheter møter på hverandre og innvirker direkte i hverandres liv. Filmskaperne forsøker her å fortelle hvor skjørt livet kan være. Vi får også spørsmål om hvor mye et liv er verdt. Er det noe i oss som forlater kroppen når vi dør? Filmen vil gi oss noen små forsøk på svar. Filmen er ikke totalt mørk i handling. Filmen forsøker å fortelle oss på en god måte hvorfor livene til hovedpersonene faller i grus, men med oss på veien får vi også litt av forhistorien da alt var mye bedre. Igjennom filmen føler jeg at jeg forstår de tre hovedkarakterene.

Det hele er veldig fiffig fortalt. Filmen er ikke fortalt kronologisk og kan nok virke noe tilfeldig klippet sammen, men det er en mening bak hvert klipp. Det gjør at man må holde tungen beint i munnen for å gradvis pusle sammen detaljene rundt hva som har skjedd i de personenes liv, og hvordan deres skjebner tilfeldig møtes. Jeg har sett filmer som Memento og Pulp Fiction fra før som også leker med å ikke fortelle ting i rekkefølge. Dette er ikke fult like vellykket, men det gir en liten ekstra dimensjon til filmen, fordi vi må bruke hjernen for å finne ut hva som hører til hvor. Vi får etterhvert masse detaljer og lærer disse rollefigurene bedre å kjenne.

Alejandro González Iñárritu har laget 'Elskede Kjøtere', som er en av mine favorittfilmer. Den fikk mye oppmerksomhet da den kom. Særegne regissører får ofte tillit i Hollywood og det gjorde også Alejandro. 21 Gram er hans første film i den amerikanske filmbyen. Det er ofte vanskelig å imponere med sin andre film, men jeg synes filmen klarer seg relativt godt. Filmen er ikke fult så god som Elskede Kjøtere, men er veldig interessant likevel. Den er både vakkert fotografert og flott klippet sammen. Alejandro har i ettertid også laget den kritikerroste Babel fra 2006 med Brad Pitt og Cate Blanchett. Han viser med alle sine filmer at han er en veldig spennende regissør og har ikke levert en dårlig film.

Skuespillerne gjør virkelig en super jobb og dette hadde ikke fungert uten deres solide prestasjoner. Sean Penn viser seg nok en gang som en stor karakterskuespiller og er helt utrolig i rollen som den falmede Paul. Han er så troverdig i sin rolle og fungerer svært godt i rollen som dødelig syk. Benicio Del Toro viser seg også fra sin beste side som skuespiller. Han har et svært røft utseende som passer prefekt sammen med den tidligere kriminelle Jack. Han klarer også å få fram flere dimensjoner med sin karakter og jeg føler kan relatere meg til hans strålende innsats som den angrende mannen. Naomi Watts spiller den tidligere stoffmisbrukeren Cristina og hun gjør også en overbevisende rolletolkning. Hun får hennes karakter til å virke naturlig opp i all sin sorg og savn til den en gang så lykkelige familien sin.

Nå skal jeg ikke forsøke å avsløre slutten på filmen, men for de som har sett den kan jeg dele min mening om den uten å gå særlig inn i detaljene. For min del falt ikke konklusjonen helt i smak. Jeg mener at filmen nok kunne vært enda bedre om den ikke forsøkte å være så bombastisk, uten å forklare nok rundt konklusjonen annet enn resten av inntrykkene å støtte seg til. Jeg synes nok filmen var en en god del bedre enn det slutten skulle tilsi. Slutten blir for enkel, men jeg skjønner hva filmskaperne har tenkt. Dette er kanskje mest for å fange folks interesse for å se filmen.

For min del var dette langt på vei vellykket, men dog ingen innertier. Det er flere ting som gjør at dette ikke blir like interessant som jeg kanskje skulle ønske. Slutten er en ting, men jeg filmskaperen får filmen til være litt mer kompleks enn den egentlig trenger å være. Synes alltid at det kan gi filmen mye å tilføre den særpreg, men det blir ikke nok av det. Filmen skal ha for det at den innimellom glimter til. Nå har jeg nok kanskje virket litt småsutrete, for dette er på ingen måte noen dårlig film. Jeg kan avsløre at jeg absolutt fikk noe ut av å se filmen. Karakterene virker svært gjennomarbeidede og jeg føler at filmen smies rundt dem på en litt vakker måte, til tross for deres kjipe skjebner. Terningkastet faller på en svak femmer og selvsagt en anbefaling om du liker sterke dramaer med litt utfordring i presentasjonen.