Batman er tilbake. Denne gangen får han større problemer, da han blir utsatt for skittent spill. Pingvinmannen kommer opp fra undergrunnen og stiller som ordfører i Gotham, men han har også en annen mer ondskapsfull agenda. Den mystiske Kattekvinnen begynner også å dukke opp i byen. Batman får litt av en jobb med å passe på dem begge, og redde byen fra en katastrofe som venter dem fra undergrunnen...

Filmen begynner med at et ektepar blir foreldre. Men barnet er ikke akkurat velskapt og dessuten svært voldelig som baby. Foreldrene velger til slutt å kaste barnet i en kurv i elven. Kurven følger elven og ned i avgrunnen. Der blir babyen tatt hånd om av noen pingviner. 33 år senere hører vi i avisene om Pingvinmannen som lever i Gothams undergrunn og kan være en fare for byens innbyggere. Begynnelsen på filmen er svært solid og bygger opp en fantastisk, mystisk stemning. Jeg lurer hele veien på hvordan Pingvinmannen ser ut og det skal gå akkurat 18 minutter før introduksjonen endelig kommer og vi får se skapningen. Vi får også opprinnelseshistorien til Kattekvinnen. Den er ikke like godt oppbygget men dog fengende den også. Det er interessant å se hva filmens plott rommer, fordi det ikke er helt opplagt med disse to nye rollefigurene.

Dette er jo utrolig Tim Burtonish. Han er dog mer ute etter å fokusere på de dystre karakterene. Jeg skal gladelig innrømme at dette til tider var veldig kult og samtidig herlig dystert. Synes også at suppen vi får presentert er ganske rar, men interessant å følge med alle sine tvister. Det bølger litt fram og tilbake og du vet aldri helt hvor du har rollefigurene. Burton klarer å få til gode karakteroppbygninger og det blir virkelig noen episke møter første gang Kattekvinnen og Pingvinmannen møter Batman. Men jeg synes nok at den triste pingvinmannen stjeler for mye av showet, og det er det nok Burton som står bak, for han er en typisk rollefigur som Burton elsker å vise oss på film.

Michael Keaton returnerer også denne gangen i rollen som Batman og Bruce Wayne. Her synes jeg han gjør en litt bedre innsats enn i forrige film. Føler framdeles ikke at han var rett man til å gjøre denne rollen, til tross for at han egentlig denne gangen passer svært godt inn sammen med de andre freaky karakterene. Men Keaton er ikke Batman, eller Bruce Wayne, slik jeg egentlig forestiller meg ham.

Danny DeVito er god i rollen som Pingvinmannen. Han tilfører virkelig masse til rollen og gir den mye karakter. Det må jo være en utrolig vanskelig rolle å gjøre siden han selv må finne opp fakter og hvordan denne Pingvinmannen skal presenteres.

Michelle Pfeiffer er også god som Selina Kyle og hennes alterego Kattekvinnen. Hun viser også at hun mestrer slikt karakterskuespill. Hun er perfekt som den ikke alt for pene damen, men som likevel er sexy på sitt helt egne og farlige vis. I tillegg får vi også Christopher Walken i som den hensynsløse Max Shreck. Walken har jo vist før at han er en god skuespiller, men her får han ikke så mye å spille på og jeg ble faktisk litt skuffet til å være ham.

Dette står til en veldig god firer. Det hele blir enda mer tegneserieaktig og mer over i eventyr enn den første Batman-film. Det at filmen nesten bare fokuserer på karakterene, er noe jeg både liker og missliker. Historien kommer jo litt i andre rekke i filmen og Batman føles bare som en bikarakter, som deler oppmerksomheten med Kattekvinnen og Pingvinmannen. Dette føltes vel mer som en typisk Burtonfilm enn en Batmanfilm. Likevel synes jeg denne filmen er svært minneverdig til tider, men den blir kanskje litt for mye å svelge med tanke på at den skal være en film om superhelten og mennesket, Batman. Dette føltes veldig dystert, trist, mørkt, eventyrlig og stakkarslig på en gang. Filmen spiller på elementer du aldri hadde forventet å finne i en superheltfilm. Dette er en nesten syk og veldig absurd blanding, som kanskje kan bli litt for mye salt i suppen.