Vi befinner oss i en fremtidsverden der all isen på polene har smeltet helt. Verden består da nesten bare av hav over alt. Vi følger en antihelt som seiler rundt og klarer seg selv. Vi møter ham først i det han seiler inn i et handelssenter på sjøen. Der bytter han jord mot verdifulle ting. Samtidig blir han avslørt som mutant og blir tatt til fange. Like etter angriper noen pirater handelssenteret. Da blir han blir satt fri for å hjelpe en ung dame og en liten jente til å søke etter tørt land. Det viser seg raskt at piratene er ute etter jenta, som skal bære nøkkelen til å finne igjen landjorden ingen vet hvor er...

Da 'Waterworld' kom tilbake i 1995, ble den en stor snakkis som fikk stor oppmerksomhet blant mine skolekamerater. Effektfilmer og storslåtte filmer som dette, var inn i tiden på midten av nittitallet. Og når vi i tillegg hørte snakk om at den var verdens dyreste film da den kom. Hvorfor jeg ikke fikk med meg filmen på kino, husker jeg ikke. Dette var jo før Internett kom ut til folket for fult, og vi hadde ikke da samme sjansen til å sjekke hvor god en film var uten å lese aviser.

Det er jo alltid litt kult med postapokalyptiske filmer. I begynnelsen av filmen lurer jeg på en hel del ting. Dette er jo en verden full av hav og drikkelig vann er vanskelig å få tak i. Piratene benytter bensin til sine farkoster, men jeg lurer på hvor de får drivstoffet fra. Jeg synes argumentet at de hater seil, er jo litt rart i en slik verden. Filmen er mangler en bedre forklaring til hvordan verden er blitt som den er. Likevel fungerer filmen likevel greit nok som underholdning. Filmen forsøker å være episk i sin framtoning, men uten at filmens manglende historie drives særlig fremover. Det er rett og slett for lite som skjer i filmen. 'Waterworld' føles rett og slett bli litt søvnig i enkelte drag av filmen. Det hjelper heller ikke på at filmen også varer i godt over to timer.

Regissøren, Kevin Reynolds, har samarbeidet med Kevin Costner fra før. De to hadde også et samarbeid på Robin Hood-filmen ‘Tyvenes Prins’. Regien sitter ikke like godt denne gangen. Det blir for lite substans i filmen og handlingen flyter ikke like godt hele veien. Ikke mange store filmer er laget med havet som tumleplass, dette hadde potensiale til å bli ganske kult. Hvis du lurer, så ligner dette ikke så rent lite på Mad Max 2, bare på vann istedet for på land.

Skuespillerne gjør bare en helt grei jobb. Costner viser seg som et greit nok holdepunkt i filmen, men helte-Costner har begynt å falme litt. Det er med andre ord ikke bare håret som begynner å bli tynt på Costner. Vi treffer også Dennis Hopper (True Romance, Blue Velvet, Easy Rider og Apokalypse Nå!) i en meget framtredene rolle, som piratleder. Heller ikke han klarer å tilføre filmen noe særlig. Som filmens kvinnelige innslag finner vi Jeanne Tripplehorn (Sliding Doors, Firmaets Mann og Basic Instinct), som kanskje får litt for lite å spille på og karrieren hennes har ikke akkurat tatt av som følge av denne filmen.

Jeg digger jo sci-fi og er ikke veldig kritisk når jeg ser slikt. Men selv ble ikke veldig imponert over dette, og særlig med tanke på at dette var verdens dyreste film. Hadde bare filmskaperne brukt en del mer penger på et bedre manus, hadde kunnet løftes noen hakk. Det hele begynner jo veldig lovende, men utvikler seg i feil retning og blir litt innadvendt. Det er en del som ødelegger, selv om filmen aldri blir direkte dårlig. Karakterene er heller ikke så veldig godt skapt. De ‘onde’ er litt for opplagt ond. For de fleste vil nok dette være en helt grei film. Den føles helt greit severdig. Karakteren ender på en finfin treer.