Laura kommer tilbake til barnehjemmet der hun selv vokste opp. Der har hun planer om å starte hjem for utviklingshemmede barn. Hun tar med seg sin mann og sønn. Sammen flytter de inn i det store huset. Men i det de flytter inn, får også deres sønn Simon mange usynlige venner som han leker skattejakt med. En eldre sosialarbeider blander seg i Simons liv og snoker rundt på eiendommen etter mørkets frambrudd. Litt etter litt skjønner Laura at det gamle barnehjemmet har flere hemmeligheter som vil frem i dagens lys. Og som om ikke det skulle være nok, opplever Laura og hennes mann det store marerittet, da deres sønn plutselig Simon forsvinner...

The Orphanage er en spanskmeksikansk spøkelsesfilm av godt merke. Filmen er svært vellaget og alt det tekniske med filmen er fantastisk gjennomført. Men det alene er ikke nok for å fri til folket. For meg falt jeg ikke plottet helt i smak til tross for at jeg elsker mysteriumfilmer. Jeg føler at dette ble for enkelt og filmen bruker for lang tid for å fortelle historien, selv om filmen aldri blir direkte kjedelig. Etter en svært treg start på filmen, begynner mysterieleken etter rundt timen er passert. Dessverre skjønner man raskt hvordan det hele vil utvikle seg.

Da jeg så filmen, trodde jeg at det var Guillermo del Toro (Pans Labyrint / Hellboy) som hadde regissert verket, siden coveret trakk frem ham. Men det er Juan Antonio Bayona som har regissert 'The Orphanage'. Han er et ukjent navn for meg, og det er kanskje ikke er så rart siden dette er hans debutfilm. Hans regi-innsats er faktisk ganske bra. Jeg er litt småimponert over Bayona, som har gjort filmen bra underholdende ut i fra et så lite konsept og historie. Han har klart å få fram en atmosfærisk spøkelseshistorie som er spennende å følge på sitt beste. Dette er jo ikke en typisk grøsser, men beveger seg litt over i grøss enkelte steder i historiefortellingen. Det er mer en trykkende følelse igjennom filmen om at noe skummelt skal skje.

Dette føles som en flinkisfilm som langt på vei er vellykket i sine valg. Skuespillet i filmen er også svært bra, selv for barna. Det er ikke så mye jeg kan ta filmen på, men selve historien virker litt for svak. I mine øyne kunne manusforfatterne jobbet med en mer original vinkling på mysterieelementet. Ikke det at jeg ikke liker spøkelsesfilmer, bare at dette blir for masete. Et forslag kunne vært at ting foregikk i hodet på hovedpersonen som i Shutter Island. Personlig synes jeg også at slutten var litt for dum, uten å utdype mer, for å ikke avsløre moroa. Alt i alt er dette en meget severdig film. Jeg ender på en sterk firer, for filmen som langt på vei underholder meg imens jeg forsøker å løse mysteriet med den forsvunnede gutten.