|
Anmeldelse av Benny & Joon - Film (1993)
|
Film: Benny & Joon (1993)
Kategori: Komedie, Drama, Romantikk
Land: USA
Regi: Jeremiah S. Chechik
Spilletid: 98 min
Datoer:
| 1993-07-18 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 4 av 6Keyword:
Johnny Depp
|
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (24 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Passe søt
Publisert: [ 21. Juli 2011 ]
Skrevet av: Kristine Oseth Gustavsen
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Benny and Joon har potensiale i seg til å bli en oppriktig varm kjærlighetshistorie, men dessverre sveiper den bare kort innom noen av de viktigste momenta. Men når den likevel står tilbake som en ganske vellykka film, gjør det kanskje ikke så mye. |
|||
|
Anmeldelse: Joon er ikke helt som alle andre. Hun er i tjueåra, men klarer seg ikke på egen hånd. Storebroren hennes Benny jobber som bilmekaniker, men kommer seg ikke ut for å utforske sitt eget liv fordi han må ta seg av søstera. Hans eneste hobby, er poker med kollegene, og under et fuktig spill ender han opp med å dra med seg Sam hjem for å ha ham boende hos seg. Sam er på Joons alder, men kan verken lese eller skrive. Derimot har han et helt spesielt talent innenfor mime og slapstick. Hovedpersonene Joon og Sam spilles av Mary Stuart Masterson og Johnny Depp, og det går ikke an å overse at de begge gjør gode innsatser som to av samfunnets utskudd. Likevel er yndlingsscenene mine kanskje de der vi får et innblikk i Bennys keitete kjærlighetsliv. Fordi sjøl om filmen er en romantisk komedie, er den egentlig ikke så innmari morsom alltid, men mer sjarmerende. Bennys famlete forsøk på en date, er derimot veldig mye av begge deler; genuint morsom og hjertevarmende sjarmerende. Herlig! I det hele tatt er Benny and Joon en fin film, altså. Den er det. Men... dette kan vel ha noe å gjøre med at jeg veit at både Mary Stuart Masterson og Johnny Depp er oppegående mennesker i det virkelige liv - i væffal sånn mer eller mindre - og det er sikkert ikke lett å spille folk i mental ubalanse, men... det er bare det at jeg ofte syns at det blir gjort på samme måte i hver eneste film som er innom de samme temaene. Joda, prestasjonene deres er i og for seg troverdige så vidt jeg kan se det, men likevel blir vi liksom dytta litt i den tolkeretninga at de er så innmari... annerledes og rare. De blir liksom observert fra utsida, kanskje gjort med vilje for å imitere Bennys perspektiv på det, jeg veit ikke, men jeg føler at det distanserer oss fra dem, og vi blir ikke så engasjert i forholdet mellom de to som meninga sikkert egentlig var. Men joda. Dette er søtt og koselig uten at det blir klissete, og på tross av at den tar opp litt vanskelige temaer, sitter man igjen med en god, kriblende følelse i kropp og sjel etterpå. Den kunne med fordel ha gått i dybden både tematisk og i relasjonene mellom de ulike karakterene her, og helhetsinntrykket er at dette blir i overkant overfladisk, men like fullt en søt film. En veldig søt film. |
|||
