---

Ingress:

Verden er delt inn i fire nasjoner: Luft, Ild, Vann og Jord. Elementene er de som nasjonen greier å kontrollere. Ild-nasjonen har i lengre tid kjempet for å få totalt verdensherredømme og de er godt på vei. De har greid å utrydde alle luftens elementmestere. Nå er de på vei for å organisere seg for å nedkjempe vann-nasjonen også. Den eneste som kan stoppe dem er en utvalgt fyr som kalles Avatar. Han som har den gaven, kan lære seg å kontrollere alle elementene på en gang...

Anmeldelse:

Først vil jeg si at jeg er virkelig fan av M. Night Shyamalan. Derfor hadde jeg hadde håpet å like filmen til tross for mye slakt. Shyamalan har fått mye tyn for at alle hans filmer ikke er like god som 'Den sjette sansen', og for at de ikke er grøssende nok, selv om jeg ikke føler han forsøker å lage grøssere. Han er mer en god og original historieforfatter for film. Her regisserer han sin første, der han ikke har skapt alt selv. Dette baserer seg på en animasjonsserie. Manuset pleier å være det sterkeste kortet til Shyamalan, men dette er ikke stort å rope hurra for.

Filmen har et kult univers. Jeg aner at det ligger utrolig mye under i animasjonsserien, men filmen når ikke helt ut. Jeg fikk veldig lyst til å se serien for å oppleve mer hva konseptet virkelig har å by på, serien kan ikke være dårligere enn dette, fordi 'Luftens siste mester' var nesten helt krise. Det er riktignok kult med elementtrollfolk, og verdenen er også litt kul med store eventyraktige dyr. Dette føles som en tåkesmørje som er blanding mellom Camerons Avatar og noe Ringenes Herre-aktig, bare at dette ikke klarer å levere sakene sine i nærheten av noe vellykket.

Filmen bruker lang tid på å komme i gang. Likevel er det helt okei ganske lenge, og filmen holder seg på en treer til rundt midtveis. Der faller filmen helt i gjennom og drar hele inntrykket ned i gjørma. Det er riktignok kult i noen av kampsportscenene, men ikke kult nok til å prege underholdningsuttrykket. Filmen mangler mye engasjement. Det gjør at dette blir litt kjedelig i lengden, og det til tross for at filmen bare er en time og førti minutter lang. Filmen forsøker å være dramaaktig, men faller da totalt igjennom. Det gjør at jeg aldri klarer å ta filmen på alvor.

Skuespillet i filmen er heller ikke særlig imponerende. Castet er ikke av de mest kjente navnene, men jeg kjenner igjen Dev Patel som underholdt oss stort som Jamal i Slumdog Millionaire. Cliff Curtis er også en mann som man drar kjensel på fra filmer som 'Tre Konger', 'Training Day', 'The Fountain' og 'Sunshine'. Men alt i alt synes jeg at castet virket litt for anonymt. Jeg følte ikke helt at alle passet helt til sine respektive roller. Også Ben Cook som spiller Avataren, ser litt for rar ut med sine store bollekinn som kraftig framheves av at han heller ikke har hår på hodet. Mitt poeng er at han ser ut som en snørrungeaktig mobbeoffer. Dette ser ut som en sterk kontrast til slik som han framstår i animasjonsserien.

Historien er litt for enkel og vi skjønner veldig fort hvor dette vil ende. Dette har jeg sett utrolig mange ganger fra før av. En utvalgt som ikke skjønner sitt sanne potensiale. Avataren (Den utvalgte) blir tatt til fange og rømmer til det kjedsommelige. Og hvis man blander dette med litt kampsport og evner å kontrollere og bruke de fire elementene, så har man raskt oppsummert hele filmen.

Dette er nok M. Night Shyamalans dårligste film. Jeg hadde håpet at jeg i det minste skulle få et inntrykk av at noe var okei i filmen, men det gjør jeg dessverre ikke. Det går ikke å basere en film bare på de greie effektene alene, men dette blir litt kjedelig i lengden. Jeg ender på et greit terningkast to. Jeg har sett langt verre filmer enn dette. Dette blir for grått, trist og kjedelig. Filmen klarer aldri å imponere meg, til tross for store ambisjoner rundt filmens univers.