|
Film: The Right Stuff (1983)
Aldersgrense: 12 år
Kategori: Eventyr, Drama
Land: USA
Regi: Philip Kaufman
Spilletid: 193 min
Datoer:
| 1984-03-30 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
5.2 av 6 |
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (13 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Et lite stykke romfartshistorie
Publisert: [ 18. April 2011 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Vi befinner oss på femtitallet i det frie USA. Den andre verdenskrigen har økt teknologien betraktelig og amerikanerne bygger atombomber i stor stil. Dette får fart på rakettteknologien. Verden har to store supermakter i USA og Sovjetunionen. De strides hver på sin kant om å kapre verdensrommet. Vi følger en gjeng amerikanske piloter som går gjennom voldsomme tester for å kunne bli de første menneskene ut i rommet utenfor jordens atmosfære... |
|||
|
Anmeldelse: Romfart har alltid vært spennende og mennesket har alltid lurt på hvordan ting ser ut utenfor deres egen lille klode. Det er jo særdeles artig å følge den amerikanske pionertiden innenfor romfart, der mennesket virkelig fikk vist at de faktisk kunne entre rommet. Jeg har jo lest en del om mye som skjedde innen romfart på slutten av femtitallet og begynnelsen på sekstitallet. Dette starter med at vi følger astronautene i opptreningsfasen og der får vi se hvor hardt dette må ha vært for både kropp og sinn. Det er ikke småsaker disse gutta måtte igjennom før de beste ble kåret, som skulle få lov til å entre verdensrommet. Philip Kaufman er regissør og hadde laget suksessfilmen 'Invasion of the body snatchers' fra 1978, før han bega seg ut på oppdraget med å lage denne filmen. Det var nok et stort prosjekt å begynne på denne ambisiøse filmen. Mye skal klaffe for at dette skulle bli troverdig for alle som hadde opplevd denne tiden gjennom media. Filmen er jo svært vellaget i alle bauer og kanter. Dette er laget på begynnelsen av 1980-tallet og da hadde filmskaperne ikke mye effekter til rådighet, men jeg liker kreativiteten i filmen som er solid gjennomarbeidet. det gjør at jeg ikke klager til tross for at filmen begynner å trekke på årene. Skuespillerne gjør også jobben sin. Vi får en god del kjente fjes, og treffer blant annet en pur ung Dennis Quaid. I alle fall ser han slik ut selv om han i virkeligheten er nesten tretti år. Ed Harris kjenner vel alle. Han er som vanlig en sann glede å se på skjermen. Scott Glenn (Nattsvermeren, Apokalypse Nå! og Training Day) er jo et fjes vi kjenner, selv om ikke alle kjenner det litt spesielle navnet hans. Så har vi Fred Ward (Flukten Fra Alcatraz, Marksommer og Short Cuts) som her gjør en rolle som en av astronautene. I andre roller treffer vi Lance Henriksen (Aliens og Terminator), Veronica Cartwright (Alien, Invasion of the body snatchers og Fuglene) og Jeff Goldblum (Jurassic Park, Fluen og Independence Day). Om du lurte, er filmen skapt som en dramafilm og har ikke noe særlig action til tross for vi få se litt hvordan det går under oppskytningene. Filmen er også svært lang, på over tre timer i spilletid, men blir heldigvis aldri kjedelig. Det tar riktignok en god stund før vi kommer skikkelig inn i filmen. Det er en god del karakterer å holde styr på underveis, og vi blir også godt kjent med de fleste etterhvert. Filmen går også over en del år og det er kanskje ikke helt enkelt å se hvor dette bærer helt i begynnelsen, men det gjelder det å ha litt is i magen, så får du servert en god opplevelse. Du lærer også garantert noe om en svunnen og spennende tid i verdenshistorien. Jeg må si at dette er en glemt film, som absolutt er verdt å børste støv av for et gjennomsyn. Det begynner å bli lenge siden femtitallet og tiden med romkappløpet er noe jeg med letthet kan dykke ned i for å oppleve litt hvordan det kan ha vært. Det er også kommet til en del generasjoner etter at denne filmen ble laget, og ihvertfall den tiden filmen forteller om, og dette er noe du med letthet bør få med deg, og som dekker noen av hullene du har i amerikansk romfartshistorie. Filmen forteller den usminkede versjonen av hvordan de første amerikanske astronautene ble en realitet, og det gjør den så solid at jeg føler at dette ikke kan bli noe særlig bedre. |
|||