Året er 1940 og barna Peter, Susan, Edmund og Lucy blir sendt på landet for å komme bort fra bombene og krigen som ruller inn over England. De kommer til et gammelt herskapshus der de skal bo i en tid fremover. En dag det regner ute finner barna ut at de skal leke gjemsel. Da gjemmer Lucy seg i et stort skap. Inni skapet finner Lucy at det gjemmer seg en ny vinterverden. Hun ikler seg en pelskåpe og utforsker det nye merkelige landet. Etter å ha snakket med faun, finner ut at landet heter Narnia. Når hun kommer tilbake til den virkelige verdenen tror ingen av de andre henne. Noen dager senere får herskapshuset besøk og da må barna holde seg borte. De tvinges da til å finne et sted å gjemme seg, for å ikke være til bryderi for den strenge fruen i huset. Da gjemmer de seg i det gamle skapet. Der finner alle barna snart ut at Lucy snakket sant og de begir seg inn i landet, Narnia. Men det viser seg at det ikke er bare fryd og gammen i Narnia. Den onde hvite heksen styrer landet med jernhånd. Etterhvert befinner Peter, Susan, Edmund og Lucy seg i en kamp mellom det gode og det onde i landet Narnia...

Dette bygger på en bok av den irske forfatteren C.S. Lewis. Jeg husker at jeg så denne serien da jeg var mindre på NRK i julen. Mine gode barndomsminner var grunnen til at jeg nok en gang plukket fram denne miniserien som er laget av BBC. Først av alt vil jeg si at jeg digger fantasy og denne serien var nok det som trigget den interessen i min barndom. Denne serien er laget i 1988 og det bærer den veldig preg av på flere plan.

Effektene er jo faktisk ganske så dårlig til tider. Det var virkelig et trist syn å se hvordan serieskaperne har behandlet enkelte deler av effektbruken. Jeg tenker spesielt på de dårlige håndtegnede effektene. Vi får servert dyr som Griffin, Flygende hest og en del andre dyr som ser ut som de er tegnet av noen amatører til tider. Det er så mye fargeforskjell i tegningene at det ser rett og slett latterlig ut. Jeg vet ikke om man skal le eller gråte når jeg ser slikt. Dette ruinerer rett og slett en del av helhetsinntrykket.

En ting hadde vært om serien bare brukte de tegnede effektene i liten grad, men her pøser de på med dem i stor grad fra midten og utover. Andre effekter er av et helt annet slag og trekker inntrykket litt mer opp igjen. Her får vi blant annet se en kjempe og magiske effekter som fungerer veldig godt for sin tid. Om jeg kunne gitt teamet som lagde denne miniserien et tips, så hadde det vært å ikke satse fult så høyt. Skaperne skulle nok ha kuttet ut en del ting de ikke mestret fult ut. Det er der jeg er enig med Hellstrøm, som synes det er bedre og ha færre og bedre baller i luften.

Kostymene er stort sett flott utformet. Det beste kostymet er helt klart løven Aslan. Løvekostymet var rett og slett imponerende laget. Der var det lite å trekke på selve utseende av løven som så nesten helt levende ut til tider. Det var lett å se at det hadde gått med en del penger der. Det fremdeles litt å hente på lipsynken når løven snakket og måten den gikk på som krever sin mann av de som er inni. Beverne var også svært godt sminket og kostymert. De ligner på bevere. Faunen var også ganske okei laget og gjør jobben i miniserien. Da var det litt verre med ulven som mildt sagt ser litt komisk ut. Det skal jo litt til at en mann blir sminket til å ligne på en ordentlig ulv. Det hadde sett bedre ut om de hadde valgt mer varulvtilværming i utseende som er en del enklere. Det fordi den lange snuten på ulven passer ikke veldig godt sammen med menneskefjeset.

Skuespillet er jo heller ikke helt på topp. Det er utstrakt overspilling over hele linjen. Spesielt hos barna som er litt for tydelig i all sin framtoning. Det har jo alltid vært vanskelig å ha med barn på film, og dette er ingen unntak. Også den hvite heksen er litt ut av en annen verden. Men det er jo mulig at hun skal være slik. Hun er jo tross alt ikke menneske og lever i en helt annen verden. Men alt i alt er det ikke skuespillerprestasjonene som er det viktigste for serien. Alt fungerer greit nok på det planet til at serien blir severdig og underholder oss.

Serien har jo tapt seg en del gjennom årenes løp. Film- og TV-bransjen har kommet så utrolig mye lenger når det gjelder kostymer, sminke og effektbruk siden 1988. Hadde man laget dette i dag, hadde dette vært noe helt annet. Det er som sagt disse tegnede dårlige effektene som man river jeg river meg mest i håret av. Men til tross for dette, fungerer jo dette ganske tilfredsstillende. Serien tilbyr mer enn bare nostalgi for fantasyfansen. Historien er veldig tydelig, men den føles som både fengende og kul, selv om jeg har sett den et par ganger opp igjennom historien.

Det er kanskje noen som synes at dette blir litt for mye det gode mot det onde, men jeg hadde ikke noen store problemer med dette. Synes serien gav meg det jeg ville ha, selv om presentasjonen kunne vært mer spenstig og gjennomført. Miniserien er jo best tilpasset familiesegmentet og du kan lett se dette sammen med eldre barn som har begynt å lese. Oppsumeringsmessig så er jeg jo litt skuffet, men i det store og det hele er dette grei underholdning om du ser igjennom effektene. Jeg ender på en svak firer for at dette fantasieventyret som virkelig forsøker å sjarmere og fortrylle deg.