En familiefar kjører en tur på veien, da han treffer på en lastebil som kjører tregt og slepper ut mye plagsom eksos. Han velger å kjøre forbi lastebilen og da han gjør dette går det ikke lenge får lastebilsjåføren kjører forbi ham igjen. Familiemannen kjører forbi lastebilen enda en gang før han tar inn på en bensinstasjon. Der fyller han bensin og ringer hjem. Lastebilen velger også å stoppe på bensinstasjonen og kjører ut igjen før ham. Når familiefaren tar igjen lastebilen, oppstår litt av en lek der lastebilen forsøker å presse ham ut av veien. Mannen har dårlig tid og er på vei hjem til sin familie. Bilturen blir litt av et mareritt for familiefaren...

Filmen starter på kult vis. En mann som setter seg i bilen og kjører ut av garasjen. Bilen beveger seg i den tykkeste bebyggelse i byen og kommer seg etterhvert mer og mer ut på landeveien. Det er ingen dialog annet enn at vi får høre radioen i bilen. Vi følger utelukkende denne bilen som vi ikke får et glimt av føreren, før det har gått fire og et halvt minutt inn i filmen. Det er veldig kult hvordan alt gradvis introduseres. Det gjør at jeg lurer på hvem vi følger og hvorfor, og ikke minst hva som vil skje videre.

Konseptet for filmen virker litt lite til å lage film av, men når det er gjort så smart og interessant som dette, er dette ganske fett å følge. Det blir nesten som å se en mysteriumfilm. Vi vet ikke hvorfor denne lastebilsjåføren terroriserer den stakkars familiemannen. Og ikke minst hvem denne syke lastebilsjåføren er, og hva som som driver ham til dette syke spillet. For mannen vi følger, fortoner dette som skikkelig psykologisk terror. Det er også gode tvister i filmen, som gjør at ikke ting blir helt som jeg forventer. Og det er disse små overraskelsene som gjør denne filmen så underholdende.

Dette er Steven Spielbergs første film. Det er riktignok en film laget for TV, men det er ikke så mye som minner om en kjipere TV-film over Duel. Dette fremstår virkelig veldig god film. Den kunne nok også vært en stor hit om den hadde kommet på kino. Alt er så vellaget at du kan merke at Spielberg er en meget begavet regissør, allerede fra sin første film av. Det er en stor prestasjon å lage en film om en lastebil som terroriserer en familiemann på landeveien og klare å få det til å fungere så overbevisende.

Selv om dette nok har veldig lavt budsjett, oser dette av kvalitet. Filmen lider ikke noen som helst nød av at budsjettet er lavt. Spielberg viser at han også kan lage god filmmagi og dette er en vel så god film som mye annet du finner fra denne perioden. Denne filmen er også et godt stykke filmhåndtverk. Det gjør at filmen ikke kunne vært bedre laget på samme budsjett. Det er nok denne filmen, som har vært med på å gjøre Spielberg til en av Hollywoods mektigste menn.

Skuespillet i filmen er også tilfredsstillende gjennomført med Dennis Weaver i hovedrollen. Han klarer å gjøre denne mannen bra troverdig i møte med marerittet på veien. Det er jo ikke en film der skuespillet er så viktig, men det hjelper absolutt på at dette er tilfredsstillende gjort.

Etter hvert som filmen skrider fremover, jo mer interessant og spennende blir den. Slutten er skikkelig nervepirrende og jeg sitter klistret til skjermen. Dette var virkelig en solid filmopplevelse. Mange vil nok kanskje synes dette blir for dumt, men det er så godt laget at jeg blåser i at dette ikke føles like sannsynlig til alle tider. Dette er jo tross alt reinspikket underholdning og der leverer dette så det koster etter. Filmen også et sjeldent høyt for en film fra denne perioden. Stemningen er jo også ganske det i filmen, og det at jeg aldri blir helt klok på denne lastebilsjåføren som oppfører seg så mystisk og hensynsløst, er noe som fenger. Jeg anbefaler filmen på det varmeste til alle thriller- og skrekkfilmfans. Dette er med andre ord en de beste TV-filmene jeg har sett noensinne, og i hvert fall den med mest spenning.