På noen galakser unna vår egen, holdes noen runde glupske romvesen, kalt Critters, fanget i et slags romfengsel. Crittersene jobber bra sammen som et team og skaper mye hurlumhei på fangeskipet, og de klarer etterhvert å komme seg løs. Videre stjeler de et av de raskeste romskipene med nok drivstoff til å fly gjennom minst ti galakser. Noen dusørjegere tar opp jakten på de glupske små udyrene, før de spiser mer kjøtt og omformer seg til noe enda farligere. Reisen går etter hvert til jorden hvor Critterne lander ute på landet et sted i USA. Der får en familie mye å bryne seg på når Critterne forsøker å gjøre livet surt for dem...

Hvis du lurer på hva Critters er for noe, så kan jeg fortelle deg at de er små runde dyr på størrelse med et hode og med en stor kjeft med masse skarpe tenner. På ryggen har de også små pigger som de kan skyte på sine offer slik at ofrene entrer en bevisstløs tilstand. Da kan Critter-en i ro og fred fortære sitt nyervervede måltid. Når de spiser, vokser de og blir til noe enda farligere. Hvis du synes dette ligner veldig på Gremlins, har du helt rett. Dette var nok laget som en respons på den første Gremlinsfilmen. Filmen forsøker å sko seg på dette nye filmsegmentet i krysning mellom grøsser, komedie med små dyr som ikke er så uskyldige som de ser ut som.

Filmen forsøker veldig hardt å skape underholdning, men alt er veldig klisjemessig. Du vet at når du hører musikken som inkluderer stofene: ‘No turning back, The end has come’ i filmen, og et kjærestepar drar avgårde, skjønner jeg at det ikke kommer til å gå helt bra med dem. Jeg lurer liksom heller aldri på hva som kommer til å skje underveis. Når en scene begynner, kan jeg lett gjette på hvordan den fortsetter og kommer til å ende. Det tar jo heldigvis litt tid før vi får se Critterne. Det er et lite pluss for det, siden man da har noe å se fram til i filmen. Vi får også noe mystikk rundt Critterne når de vokser og hva de transformerer seg om til da. Det er også en del overskuespill i filmen som trekker meg litt bort fra handlingen. Det kan selvsagt være at noen av karakterene ikke er skapt bedre ut i fra manus, og noen av dem blir litt for dum til at jeg klarer å virkelig omfavne dem.

I det heletatt er manuset ganske så sørgelig. Hvordan filmskaperne har laget filmen på reint filmatisk er ikke helt som jeg hadde ventet på forhånd. Alt virker så enkelt og handlingen kunne med fordel vært kulere. Underholdningen kunne vært bedre i mine øyne. Det hele begynner dog ganske kult, men utvikler seg i feil retning, og det er heller ikke så mye action som jeg hadde forventet. Riktignok har filmskaperne forsøkt å lage filmen for et litt eldre publikum enn Gremlins, men det er ikke dette like bra. Dette hadde 15 års aldersgrense i Norge tilbake i 1986, men etter dagens standard er nok dette å betrakte som ganske snilt, selv om du får se litt blod, er det lite skrekk og gru. Som grøsser er dette nesten til å le av, og det hadde jo vært kult nok det, om det bare hadde vært bakt inn litt mer humor i verket. Jeg hadde ikke forventet stort av dette, men men filmen gir oss en typisk film. Det beste med filmen er hvorda Critterne ser ut. De er okei laget, og bortsett fra det er det ikke mange grunner til å se denne filmen. Jeg hadde husket dette som helt greit, og når jeg ser det om igjen så er det dårligere enn jeg hadde forventet.

Filmen skal dog ha pluss for at den i begynnelsen forsøker å lage en litt ny greie med litt romvesen i en annen galakse. Jeg ser ikke akkurat frem til oppfølgeren, som jeg har siden jeg kjøpte hele Critters Collection, men skal se dem for å gjøre meg opp en mening om filmene. Dette er laget på midten av 1980-tallet og med de effektene filmskaperne hadde da til rådighet, er dette ganske okei på den fronten. Selv om filmen ikke er særlig original, har den noe ved seg som gjør at den ikke er bare rein oppgulp. Dette holdt ikke til mer enn en klassisk toer i min bok. Som nostalgi funker dette en del bedre, men om du er førstegangsseer så ville jeg skrudd ned forventningene. Om du dog skulle være en kultjunkie, byr dette på en del ting som kanskje kan mette din tørst på slike ting. Jeg ler litt ufrivillig av noen situasjoner. Den første Critters er en film som kanskje er best å ha sett, bare for å vite litt om hvordan dette kapittelet på det glade 1980-tallet fortonet seg. Critters og Gremlins ble et fenomen og det er litt gøy å se hvordan du vil like dette greie filmuniverset.