Vi følger Frank Morris. Han kommer inn som ny fange på det beryktede og til da totalt rømningssikre fengselet Alcatraz. Der befester han seg raskt som en sterk personlighet. Han tolerer ikke at systemet inneholder ting som ufrivillig sex med medfanger. Det blir derfor raskt en strid mellom Frank og fengselets store mannegris, samt en farlig type som ikke skyr noen midler for å få det akkurat som han ønsker. Frank klarer etterhvert å få noen venner i fengselet og sammen med tre andre medfanger, legger han en dristig plan for å rømme fra det beryktede fengselet...

Dette bygger på en sann historie og forteller om den den storstilte og nøye planlagte flukten fra det det rømningssikre fengselet. Det er virkelig fascinerende å se hvordan flukten kan ha foregått. Det blir også mye spenning knyttet til om de virkelig klarer å rømme og hvordan det kommer til å gå med dem. Filmen virker heldigvis veldig troverdig. Den spilles også inn i det ekte Alcatraz-fengselet. Her får vi se hvordan det strenge vaktholdet blir praktisert.

Vi får også opplysninger om at det er imponerende en vokter per tredje fange, noe som nesten er dobbelt så mye som det som er vanlig. Men selv med all denne sikkerheten, og et fengsel på en øy som er valgt for at det ikke skal gå an å komme seg bort fra levende, er det jo lett å gå seg fast i trygge rutiner. Og hva hjelper det med allverdens med lyskastere som sveiper over takene og ellers andre steder når vokterne har sett seg blind på at det aldri er noen som rømmer? Jeg gjør opp en del tanker underveis rundt flukten vi blir vitne til.

Skuespillet er ganske gjennomført. I hovedrollen møter vi superstjernen Clint Eastwood som Frank Morris. Clinteren er et solid holdepunkt i fronten for denne filmen, og for den saks skyld alle filmer han spiller i. Han har et røft utseende og en spillemåte som passer godt for denne filmen. Det er nok ingen tilfeldighet at Eastwood er valgt til akkurat denne rollen, fordi regissøren heter Don Siegel og har hyppig tidligere brukt nettopp Clint Eastwood i mange av sine filmer, som eksempelvis i klassikeren Dirty Harry.

Regien er også veldig stødig. Jeg merker at Don har jobbet bra med filmen og han klarer å holde troverdigheten oppe. Vi får også et innblikk i en del av hverdagslivet i fengselet før fluktforsøket. Scenene blir heller ikke så statisk som man kanskje kunne tro, med en slik flukt med mye pirking i veggene med et redskap som er blanding mellom en neglesaks og en vanlig skje. Han klarer også å veksle litt på hvordan ting fortelles. Det gjør at filmen føles bra spennende. Mot slutten blir det også en ekstra nerve. Det gjør at dette fremstår som riktig så underholdende.

Du merker på filmen at den ikke er helt ny. Den bærer litt preg av å være fra en tid med litt mindre intensitet i filmene, men til tross for dette klarer filmen seg greit. Spenningen er absolutt best mot slutten. Da får vi interessante elementer inn i historien. Dette fungerer godt som en fengselsfilm, og er nok en av de mest kjente fengselsfilmene. Livet i fengselet fungerer veldig godt for film siden det er et lite lukket ‘samfunn’, der alt kan skje, til tross for de ordnede forholdene. Likevel mangler det noe for at dette skal gi deg den helt store magien. Flukten er fascinerende nok, og handlingen er god nok grunn til å basere en hel film på alene, men til tross for en god historie, har jeg sett bedre fengselsfilmer enn dette.

Styrkene hos filmen ligger helt klart i begynnelsen der rollefigurene presenteres. Litt etter litt lærer vi den mystiske og egenrådige Frank Morris å kjenne. Selvsagt er jo også slutten et must å få med seg, der veldig mye av intensiteten i filmen ligger, men i midten faller filmen litt og jeg føler kanskje ikke at fokuset blir holdt hundre prosent oppe. For min del står dette til en svak femmer på terningen, fordi filmen gjør jobben med å underholde meg. Filmen er med på å dokumentere en veldig spennende historie om et meget berømt rømningsforsøk fra en av verdens mest sikre fengsler gjennom tidene.