Vi befinner oss i Elm Street. Der opplever noen ungdommer sitt livs mareritt, bokstavelig talt. En fryktinngytende mann forsøker å skade ungdommene i deres drømmer. Skadene tar de også med over i den virkelige verden. Hvem er denne mannen og hva ligger bak disse dødsfarlige marerittene?

Filmen begynner med at vi får se en gutt som sitter på cafe. Han spør betjeningen om mer kaffe, men får ikke respons. Han følger etter dem ut på kjøkkenet og finner et kjøkken fylt med døde dyrekropper som er partert. Når han snur seg kommer en mann med hatt, en svart og rødstripet genser og et forbrent ansikt og hanske med skarpe kniver der neglene skulle vært. For de som har sett de gamle filmene, vet med en gang at dette er drømmemorderen, Freddy Krueger. Freddy snitter den unge gutten i hånden. Det gjør at gutten våkner opp, men er fremdeles såret.

Når jeg hørte at det var en ny versjon av 'A Nightmare on Elm Street' på gang, tenkte jeg at det kunne bli litt kult. På forhånd hadde jeg trodd at Jackie Earle Haley (Maskemannen fra Watchmen) ville bokstavelig talt passe som hånd i hanske til å spille Freddy Krueger. Han hadde liksom utseende til å kunne passe inn, men slik Freddy fremtrer, fungerer virkelig ikke bra. Stemmen er bare mye bass i og mangler råheten som Robert Englund hadde i sin stemme. Også utseende er noe som ikke stemmer.

Denne versjonen av Freddy Krueger ser litt for stakkarslig ut. Han er jo selvsagt brannskadet, men ser litt for vanlig type brannskadet ut. Han har med andre ord et utseende som jeg nesten får sympati for, og det kan neppe være intensjonen med dette. Det gjør at jeg virkelig savner gode gamle gode Robert Englunds versjon av Freddy. Likevel skjønner jeg at de ikke ville bruke Englund i dette forsøket på en reboot av filmserien.

Filmen forsøker seg på en mystisk og drømmeaktig stemning, og det føles okei, men dessverre blir det mye klisjemessig til tider. Tempoet i filmen er heller ikke høyt nok. Da likte jeg mye bedre originalen, selv om jeg ikke var stort begeistret for den heller. Heldigvis blir ikke dette en kopi av den gamle filmen. Det er også en bedre historie i bunn enn originalen. Det blir også en del tvister i historien rundt selve Freddy Krueger, som nok var ment bra, men som dessverre ikke fungerer helt. Selv ikke trikset med å bruke den gamle klassiske sangen ‘All I have to do is dream’ er særlig vellykket.

Oppsummeringsmessig synes jeg ikke dette var det helt store. Jeg pleier å være lettskremt, men dette klarte liksom ikke helt å få meg til å øke pulsen nevneverdig. Det gjør at jeg føler meg litt snytt. Det er mye filmskaperne burde rettet på. Ofte utgjør små forskjeller veldig mye i slike filmer. Kvaliteten og filmen føles alt for gjennomsnittlig. Effektene ser greie ut, men ellers mangler det flinke folk på foto, klipp, regi og et skikkelig manus som vi blir engasjert over. Det vil si at jeg synes originalen er bedre enn dette. Men om du bare se en film av de gamle, bør du velge New Nightmare fra 1994. Den er den beste filmen om Freddy Krueger etter min smak.