| Logo
Anmeldelse av Superman 2 - Film (1980)
Film: Superman 2 (1980)
Aldersgrense: 12 år
Kategori: Action, Superhelt-film, Sci-Fi, Fantasi
Land: Storbritannia
Regi: Richard Lester
Spilletid: 127 min
Datoer:
| 1980-12-04 | Kinopremiere | Australia |
| 1980-12-09 | Kinopremiere | Frankrike |
| 1980-12-09 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating: 4.3 av 6

Serie: Supermann
| Superman (2025) | Superman & Lois (2021) | Batman vs. Superman (2016) | Superman: Man of Steel (2013) | Superman: Unbound (2013) | Superman: Doomsday (2007) | Superman Returns (2006) | Smallville (2001) | Supermann (1993) | Superman 4 (1987) | Superman 3 (1983) | Superman 2 (1980) | Supermann (1978)

Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (24 kritikker)



Anmeldelsen:

Supermann møter likemenn

Publisert: [ 5. Mai 2011 ]
Skrevet av: Pål Frostad

Terningkast:


Ingress:

Som vi husker fra begynnelsen av forrige film, ble tre forbrytere fra Krypton sendt ut i rommet innestengt i en liten spesiell farkost som skal holde dem fanget i uendelig tid. Men når Supermann bruker verdensrommet til å sprenge en terroristbombe for å skåne menneskene, oppstår det et felt som slipper de tre kriminelle fra Krypton fri. De setter med en gang nesen mot jorden som er nærmeste planet. Det betyr at jorden får seriøse problemer når de får tre onde romvesen, med samme krefter som selveste supermann, truer jordens beboere. I tillegg forsøker Lex Luthor å slå seg sammen med disse for å ta kontrollen over hele jorden. Det blir harde tider selv for supermann, som i tillegg ikke holder helt fokus. I hans tanker er det Lois Lane som får mest oppmerksomhet...

Anmeldelse:

Det er bra at filmskaperne forsøker seg på noe nytt i denne oppfølgeren til suksessfilmen. Og hva er vel da bedre enn at Supermann får hele tre utfordrere med samme styrke som ham selv? Nå får med andre ord Supermann smake sin egen medisin. Og hva skjer når militæret finner ut at alle deres sofistikerte våpen ikke biter på disse nykommerne? I tillegg ligger det også litt komikk i at disse tre kriminelle fra Krypton, ikke kjenner jorden og alle dets kodekser.

Historien som fortelles er ikke like fengende som i første film. Det er en del ting jeg ikke synes flyter like godt. Det begynner jo okei med terrorbombe i Eiffeltårnet, men så føler jeg at filmen blir satt på vent en stund, før finalen endelig kommer. Det gjør at jeg bare sitter å venter og ergrer meg over litt over den fjasete handlingen i mellompartiet. Filmskaperne forsøker riktignok å lage en annerledes film enn første omgang, men underholdningsmessig er dette et par hakk ned. Og det til tross for at det aldri blir direkte dårlig. Det er riktignok en del tvister, men de føles ikke gode nok. En del av dem virker også å bare være laget for å gjøre filmen lengre.

Vi merker at det er en en ny mann i regissørstolen. Han heter Richard Lester og klarer ikke helt å plukke opp stafettpinnen fra Richard Donner. Dette blir ikke like tiltalende og underholdende som det vi fikk fikk servert i første kapittel. Riktignok er fokuset flyttet litt bort fra Supermann og det synes jeg filmen lider litt over. Dette kunne vært bedre med å sprite opp handlingen, utelatt noe av dette kjærlighetsklisset og latt Supermann få redde litt flere folk og spille mer helt enn å være Don Juan.

Alt i alt er dette en helt okei film å se. Jeg blir også underholdt greit underveis. Det som presenteres gjøres tilfredsstillende nok. Effektene er gode og actionen kul nok til tider. Det er som sagt bare en del av handlingen som burde vært endret for å få litt mer juice inn i denne filmen. Det går litt tregt til tider, og det burde det ikke gjøre i en Supermannfilm. Filmskaperne forsøker seg riktignok med litt mer sci-fi enn i første film med Kryptonboere som møter astronauter på månen og slikt, men det når ikke hele veien mot toppen. Jeg ruller en svak firer for dette som ikke ikke falt like godt i smak som jeg hadde håpet på. Jeg merker riktignok at dette har en del kvalitet i seg. Det er en grei film, for å være en superheltfilm fra nittenåttitallets spede begynnelse. Alt begynner ikke så lovende, men heldigvis retter den opp inntrykket mot slutten.