Rikingen Webster forsøker seg på skitne triks for å skaffe seg større rikdommer. Det første han prøver seg på er å ødelegge kaffeproduksjonen i Sør-amerika slik at hans egen kaffe skal selge bedre. Han får tak i en dyktig dataprogrammerer som omprogramerer noen værsatellitter og skaper et stort uvær rundt kaffeplantasjene, men supermann kommer å redder hele avlingen så ingen skade har skjedd. Nå vil Webster ha supermann ut av veien. Han middel blir å bruke stoffet kryptonitt. Men istedet for å drepe supermann, gjør kryptonitten slik at supermann endrer karakter. Han blir nå om til en selvgod og kjip type som ikke gidder å bruke sine krefter på det gode lenger. Imens supermann leker ego, går Webster etter all oljen i hele verden. Klarer supermann å bli seg selv igjen? Og hvem skal redde verden fra denne grådige Webster, som nå tror han har verden i sin hule hånd?

Dette er jo en veldig annerledes film enn de to første. Filmen begynner som en vanlig komedie og har mange minst ti ganger så mange vitser og fysisk humor enn de to foregående filmene til sammen. Det er jo bra at filmen skiller seg ut som en superheltoppgfølger. Det at vi får en superhelt som er litt i utakt med seg selv, er jo nytt og friskt. Men dette utgangspunktet blir litt rotet bort og får ikke vist sitt sanne potensiale. Noe annet er at dette blir veldig forutsigbart. Det og flere andre ting gjør at dette fremstår som litt svakere enn sine to foregående filmer.

Dessverre blir filmen litt for useriøs til å taes på alvor og med det ødelegges litt av stemningen i filmen. Men jeg vil tro at dette nok er den Supermann-filmen som passer best for barn. Jeg digget også denne filmen da jeg var mindre. Barn finner sikkert større underholdningsverdi i denne mer tegneserieaktige humoren enn for oss voksne. Det tar også litt lang tid før denne filmen kommer skikkelig i gang med den virkelige handlingen. Det betyr ikke at det blir kjedelig før dette, bare at filmen driver med en rekke andre sidehistorier, imens filmen bygger opp rundt karakterene.

Christopher Reeve er heldigvis tilbake som supermann. En rolle han er som skapt til å spille. Denne gangen får han besøk av Richard Pryor som spiller Gus Gorman, en virkelig lurendrier. Siden denne tredje filmen er blitt komedie også passer jo Pryor godt inn. Han er jo en komistjerne som er flink med ablegøyene. Han spiller glimrende som både full og som entusiastisk programmerer. Regien er også denne gangen ved Richard Lester som også gjorde film nummer to i rekken. Han gjør en okei jobb selv om alt blir veldig preget av det komiske elementet.

Dette superhelteventyret lider litt av at det blir badet i litt vel billig komikk til tider. Jeg kunne lett ønsket meg en litt mer seriøs film, men filmen er laget med gode effekter og er smidd over en lest som en stor blockbuster av en film. Det er jo en god del ting som skurrer underveis, men alt blir heldigvis ikke så verst. Jeg skal være den første til å innrømme at dette som var min ynglingsfilm i rekken når jeg var liten, ikke klarer å underholde like godt i dag. Til det er denne filmen for tullete. Selve historien er jo også litt fjollete og ting blir kanskje litt vel klsjemessig, med de onde litt for typiske erkeskurkene. Jeg hadde virkelig håpet at dette skulle være litt bedre, men det holder en viss minimumsunderholdningsveerdi. Derfor blir dette en grei film å se som jeg ruller en treer på terningen for.