---

Terningkast:


Ingress:

Cameron Vale vandrer rundt på et kjøpesenter og leter etter mat. Han finner noen rester på et kafeteriabord og begynner å spise. Noen damer som ser på ham og tenker stygge tanker om ham. Han tar kontroll over den ene damens hjerne og hun får et illebefinnende. Selv om han sitter en del meter unna damene, er det noen som har lagt merke til hans aktivitet og begynner å jage ham rundt på senteret. Til slutt blir han fanget og dopet ned. Når han våkner opp er han på et forskningssenter, der det drives forskning på de såkalte 'Scannerne'. Eksperimentene foregår med at en Scanner tar kontroll over hjernen til et frivillig menneske under kontrollerte former med lege til stede. Under en av disse forsøkene klarer en Scanner ved navn Darryl Revok å melde seg frivillig til et slikt eksperiment og dreper Scanneren. Nå har forskerne bare ett kort igjen å satse på og det er Cameron Vale som de nettopp har fanget. De lærer Cameron opp til å kontrollere og perfeksjonere sin gave. Så blir han sendt ut for å finne Darryl Revok som driver et aktivt spill for å drepe alle scannere han kommer over...

Anmeldelse:

Konseptet i filmen er jo ganske okei, og du man digger sci-fi, er dette noe du fint kan prøve deg på. Vi blir i denne første Scanners-filmen kjent med selve fenomenet scanning. Vi forstår jo at dette er en slags telepatisk evne som kan påvirke hjerner på mennesker. Det er bare såkalte Scannere som har denne gaven. Starten av filmen går med på å utforske denne kraftfulle gaven. En Scanner kan ta kontroll over andre mennesker, også drepe dem om de vil det. Vi får etterhvert se alt de kan utrette med sin helt spesielle evner.

Filmen er laget helt på begynnelsen av 1980-tallet. Dette er jo i bunn og grunn ment som en grøsser. Stemningen i filmen er ganske guffen og pulserer kraftig til tider. I tillegg blir jeg litt forstyrret når jeg ser hoder eksplodere. Det ser også spesielt ut å se på folk som 'scanner'. Selve grøsserelementet fungerer ikke så bra etter dagens standard, og i dag fremstår filmen mer som en thriller.

Skuespillet i filmen er greit utført for en slik film. Den mest kjente skuespilleren er nok Michael Ironside kjent fra Top Gun, Total Recall og Highlander 2. I denne filmen utgjør han badguyen, og han er faktisk ikke så ulik Jack Nicholson i sin framstilling til tider, bare at han ikke er nærheten av å inneha Nicholsons skuespillerkvalifikasjoner. De andre rollene er stort sett ukjente fjes, men de gjør alle en tilfredsstillende jobb for å få filmen til å fungere.

Manuset er skrevet av David Cronenberg, som har levert andre originale manusfilmer som Crash fra 1996 og Fluen fra 1986. Selve historien begynner rett på. Vi følger en mann som vi ikke vet hvem er. Igjennom filmen blir vi kjent med ham. Vi blir med ham igjennom det han opplever i sin jakt på sannheten om hva som har skjedd med ham. Det tar litt tid før filmen kommer skikkelig i gang. Det er flere tråder som skal nøstes sammen.

Filmen bruker heldigvis mye tid på å introdusere hva scanning er, men etterhvert kommer også historien mer til sin rett. Fra midten og utover er handlingen svært spennende å følge. Ting blir heller ikke for forutsigbart og det er kult å følge historien helt ut. Slutten på filmen føles også ganske overraskende. Jeg føler vi får vite nok om hva som skjer og ting blir grundig forklart. Filmen har ganske en okei utviklingskurve.

Cronenberg har regissert filmen og jeg må si at han gjør en ganske god jobb i så måte. Filmen blir aldri kjedelig og hjernen får litt å jobbe med underveis for å finne løsningen på situasjonen kan være. Filmen er litt krimaktig. Vi skal finne ut av hvem som står bak fenomenet og hvorfor. Jeg svetter litt i hendene imens musikken og lyden bygger oppunder den mystiske og intense opplevelsen vi får gjennom filmen.

Etter coveret å dømme hadde jeg trodd at filmen skulle være mye dårligere enn det den egentlig var. Dette var faktisk en ganske okei filmopplevelse. Det er ikke hver dag jeg ser en så vellykket gammel sci-fi-film. Hadde heller ikke hørt noe om den før jeg plukket den opp i en butikk. Filmen fungerte rett og slett overraskende godt. Dette er ikke i nærheten av å være noe ynglingsfilm eller et stort filmkunstverk, men en litt enkel og grei film som føles super å koble av med innimellom. Jeg ruller faktisk en sterk firer på terningen, og gir en fin anbefaling til deg om du liker det du har lest til nå.