---

Ingress:

Alt begynner med et juleselskap i en amerikansk storby. Alex er Scanner, men ved et uhell dreper han en av sine beste venner. Verden raser da sammen for ham. Han drar til et munketempel i østen. Hans søster Helena bor framdeles igjen i byen. Hun er også Scanner, men har store problemer. Hun har mye hodepine og hører stemmer hele tiden. Deres fosterfar heter Elton Monet og forsker på et nytt medikament som skal forsøke å kurere Scannere. Ved et besøk hjemme hos sin far Elton, får Helena et anfall som hun ikke klarer å kontrollere. Da plukker hun opp kofferten til sin far med alle hans nyeste forskningsmedikamenter og prøver en dose av det uferdige middelet. Hun da konstant ro i sinnet, men medikamentet har en voldsom kjip bieffekt. Hun blir et sykt ambisiøst psykopatisk monster. Hun bruker da sine voldsomme krefter kun til sin egen fordel. Hun får også med seg andre Scannere som forer med dette nye medikamentet. Nå er gode råd dyre. Derfor blir Alex kanskje verdens eneste redning, mot det nye monsteret og hennes medhjelpere...

Anmeldelse:

Filmen begynner med å informere oss om at på 1940-tallet ble et medikament kalt Ephemerol gitt til damer for å øke deres graviditetsjanser. Det ble forbudt da disse damene fødte barn med en rekke bieffekter som migrene, ukontrollerbart sinne og hallusinasjoner. Det var også de som fikk bieffekten ‘Scanner Syndrom’ og det i form av ekstraordinære telepatiske og telekinetiske krefter. Mens de fleste ble plassert i institusjoner eller døde av relaterte årsaker, klarte også noen å tilpasse seg sin tilstand. Barna til disse overlevende Scannere bærer også Scannergenet. Det blir forsøk på å finne en kur uten hell, men et nytt og lovende stoff er på under utprøving.

Det at et medikament skaper et Scannermonster er jo en ny vinkling, og et helt okei utgangspunkt for å gjøre enda en film. Men filmen er langt i fra like god som jeg hadde ønsket på forhånd. Dette når ikke opp mot den første filmen på noen som helst måte. Likevel føles faktisk litt bedre enn film nummer to i rekken. Særlig er dramascenene mer fungerende enn andre film i rekken. Selve filmen byr ikke akkurat på så mye nytt. Den fører bare videre oppgulp fra den andre filmen. All mystikken og og thrillerstemningen som vi fikk i første film, er omtrent helt fraværende i film to og tre. Filmskaperne forsøker seg riktignok med litt mer action, men likevel klarer de ikke å redde filmen fra avgrunnen.

Jeg merker veldig godt at dette ikke er en A-film, men på den annen side forventer jeg ikke stort av en B-film. Dette er en helt grei B-film som aldri klarer å interessere meg nok. Man bruker riktignok Scanners-konseptet som føltes vellykket i den første filmen, bare at i den tredje filmen framstår som en ruin av en film. Det er som sagt ikke så mye nytt. Hvorfor skal man på død og liv sprenge hoder i alle disse filmene? Okei, jeg skal innrømme at det er bittelitt tøft, men jeg blir raskt lei av den effekten som kun sjokkerte meg første gang. Jeg ble også lei av disse Scannerne som alltid skal slåss mot hverandre på unaturlig vis. Dette byr heller ikke på noe særlig grøss heller. Skuespillet er bedre enn det var i den andre filmen. Filmen er også svært forutsigbar. Selve historien er ikke særlig original og manuset fenger ikke.

Med andre ord kan du heller bruke tiden på noe annet enn 'Scanners III'. Skal du se en Scannersfilm er den første filmen fra 1981 i en helt annen klasse enn dette mølet. Dette var såpass klisjemessig film at jeg aldri kom under huden på den. Filmen har noen styrker forhold til film nummer to, men i det store og det hele er ikke dette godt nok til å unngå laveste karakter på terningen.