---

Ingress:
Det er nesten kvalmende tydelig at denne filmen har innmari lyst til å være Donnie Darko for en ny generasjon, men... nei.

Anmeldelse:
Nemo er verdens eldste mann - bare at han ikke kan huske å ha blitt så gammal. Sist han var våken, var han trettifem og levde i fred og fordragelighet sammen med kona og barna. I den framtida han nå befinner seg i, er udødeligheten et faktum, og han er den eneste dødelige som er igjen. I den anledning intervjues han for å fortelle om hele sitt liv fram til nå - åssen var det egentlig å leve før alle blei evig unge? Det skal vise seg at det er ei fortelling som ikke så lett lar seg berette...

Okei. Jeg fikk veldig Butterfly Effect-vibber her, og det er ikke noe kompliment. Mr. Nobody flørter med store tanker og kosmiske ideer, men kollapser totalt et sted på midten under det faktum at filmen ikke egentlig har peiling på hva den driver med. Den prøver å gape over relativitetsteorien og teorien om alt og dimensjonsteorier og det meste annet innen fysikk og kosmologi, og ender opp med å ha masse mat tytende ut fra hver munnvik. Sluttresultatet er et pretensiøst babbel som virkelig, virkelig har lyst til å være revolusjonerende, smart og aha-opplevelsisk, men... det går bare ikke.

På rollelista finner vi flere kjente fjes som Jared Leto og Diane Krueger, og de gjør i og for seg greie rollefortolkninger. Og joda, filmen skal ha pluss for at den tross alt prøver seg på noe som tross alt er ganske kult, for det er ingen tvil om at det er interessant vitenskap den rører borti. Den bare får det ikke helt til, liksom.

Den har noen gode poenger, men som sagt tar den seg vann overhodet. Altfor mye vann. Den står igjen som noe som føles veldig halvferdig, noe som er litt leit, for det ligger definitivt et potensiale her. Nesten så jeg håper på en remake, samtidig som den ikke akkurat kommer til å hogge seg godt nok inn i filmhistorien til det.