---

Terningkast:


Ingress:

Under innspillingen av den fiktive filmen ‘Stab 3’ begynner folk å dø i virkeligheten, og i samme rekkefølge som i manuset. Sidney på sin side tror hun er helt trygg, da hun lever på et hemmelig sted og ikke har kontakt med noen i sin anonyme tilværelse. Men når morderen vet hvor hun er, er det ikke noe poeng å gjemme seg. Da drar hun til innspillingen av ‘Stab 3’ for å møte sin frykt og være blant folk igjen. Marerittet er på nytt blitt en realitet...

Anmeldelse:

Det føles litt rart og mindre sannsynlig at nye mordere hele tiden fortsetter der de andre morderne slapp arbeidet før de døde. Men jeg aksepterer dog litt mer siden dette dog er en slasherfilm. Filmen begynner som alle de andre filmene med opptakten til et mord. Også denne gangen blir tradisjon tro blondiner drept i begynnelsen av filmen. Filmskaperne blir nok aldri helt lei av de stakkarslige blonde babene.

Vi får flere slike scener der vi vet hva som kommer til å skje, bare ikke helt tidspunktet for drapet. Som vanlig leker alltid morderen med offeret. Nytt i denne filmen er at morderen bak skrikmasken også har fått tak i en stemmedings som etterligner stemmen til en valgfri person. Dette nye stemmetrikset blir brukt like heftig som masketrikset i Mission Impossible 2. Det blir også tid til litt humor og referanser til andre skrekkfilmer som vi også er vant med fra de andre Skrik-filmene.

I begynnelsen er dette faktisk litt bedre enn film nummer to i rekken. Det hele virker som et litt friskere startinnslag enn hva toeren stilte opp med. Jeg blir aldri helt komfortabel med å følge med på filmen, det fordi filmskaperne en forsøker å leke med meg. Når kommer det til å skje noe. Det blir mange falske skrekkscener der jeg tror det kommer til å skje noe. Det gjør at når ting først skjer, så skvetter jeg skikkelig til enkelte ganger. Det er også litt kult å tippe på hvem som skjuler seg bak skrikmasken, og er morderen denne gangen.

Tempoet i filmen er faktisk ganske greit. Dette er spennende fra begynnelsen til nesten slutt. Men selv om mye stemmer underveis, så er det også ting jeg ikke liker så godt. Som hvorfor filmskaperne på død og liv skal klamre seg fast til de gamle karakterene fra de andre filmene, noe som strengt tatt ikke hadde vært nødvendig for å gjøre en slik film. Det blir mindre interessant å følge dem i så mange filmer. Jeg går litt lei dem. Særlig når den eneste grunnen til at de er der, er at de skal forsøkes å bli myrdet på nytt.

Det er heller ikke mye nytt i denne filmen som du ikke har sett fra før. Dette ligner også faktisk litt på en av Wes Cravens tidligere Freddy Kreuger-filmer, 'New Nightmare' fra 1994. Den filmen handlet også om en film som holdt på å bli laget på samme måte som i Skrik 3. Slutten i Skrik 3 er også noe som ødelegger ganske mye. Det fordi den blir for tradisjonell. Klisjeene hagler også i filmen, og ting blir veldig gitt.

Denne filmen er innimellom oppe og lukter på en firer på terningkastet, men inntrykket blir uheldigvis ødelagt mot slutten av filmen. Regissør Wes Craven gjentar seg litt for mye i Skrik 3 og han klarer aldri helt å skape den samme skrekkaktige humoristiske sjarmen som var et nytt og friskt element i den første film. Han forsøker dog i enkelte scener i Skrik 3 å følge opp suksessen, men makter aldri helt å trekke riktig i alle trådene.

Filmen vingler litt mellom å inneholde de forskjellige elementene som de andre filmene hadde, og en del ting virker for krampeaktig. Hadde Craven brukt mer tid på å få på plass detaljene, og fått litt mer friskhet inn i manuset, kunne dette blitt riktig så bra. Istedet blir dette bare en tidvis grei slasherforestilling som er lett glemt. Dette føltes faktisk bedre enn film nummer to i rekken og jeg ender på en solid treer på terningen.