---

Ingress:

Prinsesse Kasumis blir fortalt at hennes bror er død og at hennes skjebne er å lede folket. Kasumi tror dog ikke på at broren er død og krever å få se liket, men det finnes ikke. Hun forlater slottet for å leite etter sin bror, også selv om hun blir advart om at hun kommer til å bli drept for en slik handling. Hun kommer seg heldigvis forbi vaktene, og får da en invitasjon til DOA som er en ganske prestisjetung kampsportturnering der bare de beste får delta. Kasumi møter en rekke andre ved turneringen i sin søken etter sin bror...

Anmeldelse:

Filmen bygger på en dataspillserie ved navn Dead Or Alive eller DOA, laget av Tomonobu Itagaki. Jeg har ikke spilt noen av spillene, derfor har ikke jeg gleden av å finne noe nostalgi i filmen. Det blir derfor opp til andre å bedømme hvor tro dette er opp mot dataspillet. Jeg antar at filmen benytter rollefigurer fra spillet, og at det er det. Tror ikke det er så mye historie i slike actionpregede slåssespill?

Vi får i alle fall mye kampsport i filmen. Den er ganske okei koreografert og føles litt spektakulær til tider. Det benyttes mye slow-motion og filmen forsøker å presentere alt så kult som mulig. Og noe av det jeg fikk må jeg innrømme at faktisk fungerer ganske greit. Dette forsøker seg nemlig å være litt i sjanger med kinesiske kampsportfilmer som eksempelvis ‘Snikende tiger, Skjult drage’, men uten å klare å holde helt det samme nivået både på action eller øvrig gjennomføring. Jeg får egentlig mer vibber til en av Transporter-filmene med Jason Statham i stedet. Det er mer på det nivået filmen befinner seg.

Filmskaperne har forsøket å lage en historie rundt det hele, men feiler med å få dette til å bli interessant nok. Det blir alt for lett å se hvor dette bærer hen. Ingenting overrasker meg i filmen, og det er ikke så bra. Det er selve slåssingen som trekker opp, og den er det heldigvis mye av. Dette gjør at filmen får et minimum av underholdningsverdi. Selv om dette er veldig lite troverdig, er det alltid litt kult å se syke slåsskamper.

Dette er en film jeg vil tro appellerer greit til tenåringsgutter som digger action. Det blir også forsøk på å legge inn litt komiske elementer, men det gjør filmen bare enda litt mer plump. Skuespillet er heller ikke stort å rope hurra for. Ting blir veldig tegneserieaktig, og det blir mye overspilling som trekker ned for min del. Småpositivt er det også at vi treffer Eric Roberts, som er kjent fra kampsportserien ‘The Best Of The Best’, uten at det hjelper så alt for mye.

Dette er veldig enkelt laget. Ikke alle elementer er like vellykket gjennomført. Filmskaperne kunne godt tatt seg bryet å lage et litt bedre manus og en historie som hadde vært bare ørlite kul å følge. Her ser jeg utelukkende filmen for enkeltscener, og aldri fordi filmen er god. Dette har som sagt noe ved seg, men blir uheldigvis for simpel og useriøs i lengden. Men jeg er sikker på at dette også er noe mange unge ofte vil ha. Dette følger igrunnen oppskriften til en veldig god B-film. Her får du mye action, sexy damer og tøffe menn i en skjønn forening. Heldigvis er ikke damene underlegne menn heller, så likestillingen er kommet litt lenger enn ellers i samfunnet, også på det fysiske planet.

Dette begynner litt lovende, men så går jeg litt for raskt lei. Og når ikke heller historien fascinerer like mye, mister jeg litt engasjement for dette. Filmen er faktisk ganske så underholdende til tider, men klarer ikke å holde på meg mellom slagene. Det gjør at filmen faller mange hakk på ‘handlingslimet’ mellom hver slåsskamp. Etter en stund blir selv ikke slåsskampene gøye nok, og da begynner jeg å kjede meg for alvor. Dette er jo kanskje litt typisk for en dataspillfilm, der konseptet fra spillet kanskje er litt for tynt i seg selv. Og når filmskaperne ikke har noe god historie fra spillet, må de lage noe nytt. Filmen er overfokusert på action, og jeg føler at jeg nesten ikke bryr meg katten om det som skjer. Jeg triller derfor toeren på terningen for en litt for ujevn film.