Jake Roenick mister to av sine kolleger. Han tar det tungt og blir omplassert til en liten avsidesliggende politistasjon i Detroit. På nyttårsaften 2004 er det blitt sent på kvelden, og det bygger opp til storm. Derfor blir en fangetransport med byens mest ettersøkte fange ved navn Bishop, beordret om å tilbringe natten på Roenick politistasjon. Natten fortoner seg rolig helt til midnatt. I det 2005 begynner, brytes stillheten. Politistasjonen blir mørklagt og telefonlinjene blir brutt. Et godt bevæpnet stort team beleirer politistasjonen og forlanger Bishop utlevert, men Roenick nekter å la en politimorder gå fri. Det blir en lang natt og litt av et strev for å holde seg i livet til dagen gryr...

Dette er en igjeninnspilling av John Carpenters kultfilm 'Assault on Precinct 13' fra 1976. Konseptet med en en politistasjon under beleiring er jo passe kult i dag også. Ting ser veldig annerledes ut i denne filmen. Filmskaperne har virkelig klart å gjøre dette med en helt annen 'fealing' enn sin forgjenger. Konseptet er bevart og resten er skrevet om for å lage noe friskt. Filmen klarer med andre ord fint å stå på egne bein. Det er spennende å se hvordan dette utvikler seg. Man har her også klart å forbedre motivasjonen for å angripe politistasjonen. Den var nemlig litt vel tynn i originalen. Jeg skal ikke avsløre grunnen, men den er mer sofistikert enn man først tror. Skal man vurdere de to filmene opp mot hverandre så synes jeg at de er like gode hver på sin måte.

Skuespillet er jo også ganske bra gjennomført. Laurence Fishburne klarer virkelig å levere og fungerer godt i sin rolle til tross for at han er regnet som en 'bad guy'. Han er trygg i sin rolle og øser ut av sin rutine. Han blir virkelig en kul kar av stort kaliber. Jeg pleier ikke å like så godt Ethan Hawke, men her må jeg si han passer godt inn. Han leverer stødig i sin rolle som politimannen Jake Roenick. En mann er som med på sitt livs verste oppdrag. Hawke og Fishburne utfyller hverandre godt i denne filmen som to motpoler.

Regien er ved franske Jean-François Richet. Han gjør sin Hollywooddebut med denne filmen. Han leverer virkelig varene sine og skaper en bra vellykket film. Når den i tillegg blir vurdert som minst like god som sin forgjenger, kan han rett og slett ikke forvente mer. Han har også klart å lage en mer kald og dyster film visuelt sett. Handlingen er lagt til en vinternatt med mye snø og en kommende storm. En ting som kanskje burde fikset litt på er å vente enda litt lengre med å avsløre mystikken rundt denne beleiringen. Kanskje kunne filmen porsjonert ut ting litt etter litt hele veien. For når vi er rundt midtveis i filmen er ballongen nesten tom for luft. Da blir resten litt mer tradisjonell action der fra og inn. Jeg etterlyser også at James DeMonaco kunne skrudd det til enda et par hakk mot slutten av filmen. Jeg skulle likt å fått en enda mer intens finale.

Dette er en godt fungerende thriller som underholder meg fint. Det er jo også litt kult at filmen gir meg noe nytt også utover det jeg fikk i originalen. Jeg liker for eksempel godt alle tvistene vi får underveis. I tillegg får du også en del action med på kjøpet. Det at du ikke vet hvem som er venn og fiende er noe som holder godt liv i filmen. Det gjør at filmen aldri føles kjedelig. Alt føltes litt nytt og friskt, og på samme side enkelt og greit å følge. Det er ikke mye som skulle vært endret før dette kunne blitt løftet enda noen hakk. Litt mer tid på manus og en litt bedre regissør, kunne resultert i en litt bedre og mer gjennomført stykke underholdning.