Annie har fått seg ny kjæreste. Hun er nå sammen med politimannen Alex. Denne gangen drar de to på ferie med et cruiseskip for å slappe av. Ferieidyllen blir dog raskt snudd til et nytt mareritt, da en galning ved navn Geiger tar over skipet ved hjelp av det nyeste innenfor datateknologi. Annie og Alex gjør det de kan for å redde seg selv og de andre ombord på skipet. Den store båten går nemlig med full hastighet mot land som en tikkende bombe...

Hva er sjansen for at en person kommer opp i et slikt mareritt av dette kaliber to ganger i livet. Men det er faktisk ikke det jeg tenker mest på underveis i filmen. Det fordi gjennomføringen av filmen stinker nærmest oppkast. Resultatet er blitt litt av en actionkalkun som aldri når sin forgjenger til annet enn tåneglene. Jeg blir nesten flau over forestillingen fordi den er så ille. Maken til dårlig manus skal du lete lenge etter.

Karakterene er så flate og lite troverdige at de ikke ligner grisen. Det er flere utrolig irriterende elementer i filmen, som hvorfor Amy plutselig er blitt så dårlig til å kjøre. Hun var jo en reser bak rattet i forrige film, og hadde akkurat mistet sertifikatet fordi hun kjørte for fort. Hun kan da umulig være kvalifisert til Amerikas verste sjåfør som det legges opp til i filmen. Hennes framtoning er også plutselig så lite smart.

Skuespillet er heller ikke i toppklasse, men det kommer nok mest av at rollegalleriet som mildt sagt halter. Sandra Bullock har ingen verdens ting å spille på i sin rolle og beveger seg rundt som en dukke. Jeg kjenner nærmest ikke igjen hennes rollefigur fra den første filmen. Heldigvis har ikke denne filmen skadet hennes karriere så mye som du kanskje skulle tro.

Den nye andre halvparten i oppfølgerne heter Jason Patric. Han er ikke halvparten så tøff og fungerende i heltepolitimannrollen som Keano Reevs. Ikke rart han har klart å gjøre karrière i Hollywood etter dette. Ikke har han det rette utseende eller sjarmen heller. Kanskje er det bare filmen, men Patric oppleves mer som en sirkusklovn i et taust telt.

Willem Dafoe spiller skurk og han har akkurat den riktige sleipe framtoningen til å gli rett inn i den rollen, men problemet er at han blir en erkeskurk, og med det forsvinner all troverdigheten som filmen trenger for å bli spennende. Han kan eksempelvis bruke mye tid på å le hånlig av at han har kontrollen. Skurker som ler på denne måten har vi rett og slett fått for stor dose av andre steder. Det er ikke noe i veien med å le litt, men overdreven psykopatlatter er aldri et bra tegn i annet enn B-filmer.

Det tar alt for lang tid før filmen kommer skikkelig i gang. I tillegg er actionen bare latterlig kjedelig sammenlignet med forgjengeren. Og selv om første film var usannsynlig nok, tar denne virkelig kaken. Det hele framstår bare som for dumt. I mine øyne var dette en litt unødvendig å lage. Filmen har så lite driv at jeg nesten blir søvnig av å se den. Og det er aldri noe bra tegn i en film som 'atpåtil' heter Speed.

Du vet at filmen er dårlig når du trenger musikkopptreden som fyll i en actionfilm. Selv ikke eksplosjonene er noe særlig tøffe. Og atmosfæren i Cruiceskipet føles bare dødsens kjedelig. Det blir bare masse babbel rundt at noen kontrollerer skipet. Når en scene begynner, kan du med letthet gjette hvor den ender. Det er med andre ord ingen overraskelser underveis, og heller ingen tvister som er noe å snakke høyt om. Humoren i filmen er også for åpenbar og plump.

Jeg har sett verre filmer, men sjelden med så høyt budsjett som dette. At filmskaperne ikke klarte å lage en bedre film for 160 millioner dollar er en gåte for meg. Til en sammenligning var dette ca fem ganger så mye som man hadde å rutte med i eneren. Her lukter det melking lang vei. Filmen burde tatt seg råd til en litt bedre manusforfatter enn dette. Det hjelper ikke med allverdens millioner, når filmskaperne ikke vet hvordan de skal bruke dem.

Dette er bokstavelig talt et synkende skip. Filmen var nominert til hele syv Razzie Awards (Oscars motstykke). Den var nominert i kategorier som verste film, verste regi, verste manus, verste filmpar, verste skuespillerinne, verste birolle og hentet dessverre bare hjem en pris for verste oppfølger. Du kan si hva man vil om 'The Postman' som mange hater, men Kevin Costners film fremstår som reine mesterverket i forhold til Speed 2.

Det er noe underholdning i filmen, men det er så lite at du med fordel kan velge noe annet tidsfordriv. Ingen handlingsmomenter føles nervepirrende og spenningen er totalt fraværende. Dette føltes mer som bare litt småaction satt etter hverandre. Det er også en god del dataeffekter som heller ikke er stort å skryte av.

Slutten i filmen er et kapittel for seg selv, og den er svært tåpelig. Hvis du trodde at den første filmen var usannsynlig så er det bare å grue seg til oppfølgeren. Den er skrudd til enda et par hakk. jeg gremmes virkelig når jeg ser slutten. Da lengter jeg bare etter rulleteksten, som faktisk er det beste med hele filmen, med store fine bokstaver og lett leselig skrift.

Konlusjon
Som en oppsummering, er det ikke lyspunkter. Ting blir bare verre og verre etter hvert som filmen skrider fremover. I tillegg er filmen minst en halv time for lang. Jeg føler virkelig at jeg har kastet vekk tiden jeg har brukt på filmen. Og selv om dette ikke er noen B-film så føles den som like lite underholdende som noen av de dårligere filmene i den sjangeren.

Nå har jeg vært veldig negativ og det er fordi dette er nesten så dårlig det kan få bli. Men om du liker effekthysteri og billig action kan det være at filmen underholder litt. Noen god film er dette aldri snakk om, men spørsmålet er heller hvor dårlig den er. For min del håper jeg det blir siste gang jeg ser denne filmen.