Phil Connors er en kynisk værmann og reporter for en mindre amerikansk TV-kanal i Pennsylvania. Hans neste oppdrag er å dekke det årlige ‘The Groundhog Day’ i den lille nabobyen Punxsutawney. Phil blir motvillig med som reporter for å dekke begivenheten. Dagen fortoner seg nesten som et mareritt for Phil og da dagen er over, begynner den på nytt. Phil opplever med andre ord ‘Groundhog Day’ om og om igjen. Phil prøver alt for å bryte ‘forbannelsen’. Han forsøker å gjøre det beste ut av dagen, og innser at han er forelsket i sin kollega Rita som han forsøker å komme sammen med. Men det er ikke enkelt for den i utgangspunktet så blærete Phil...

Konseptet for filmen er bare helt fantastisk. Tenk det å kunne tilbringe en dag om og om igjen og alle de muligheter og kjedsommeligheter som oppstår da. Phil kan perfeksjonere situasjoner og han har også lang tid på å lære seg nye ting og utvikle seg. Det kunne sikkert vært laget tusenvis av filmer ut fra dette konseptet, men denne er mesterlig skudd sammen. Filmen klarer å mestre de mulighetene som ligger i konseptet til fingerspissene. Vi får en rekke gøyale problemstillinger.

Filmen begynner ikke så artig som jeg skulle ønske, men frykt ikke fordi filmen bruker litt tid på å komme skikkelig i gang. Det krever en viss form for repetisjon for å forklare at dagen går om og om igjen. Etter hvert kan filmen ta snarveier og gå rett på en situasjon senere på dagen uten at du som filmtitter protesterer. Vi lærer også godt å kjenne de hovedpersonen møter på sin vei. Dette er den tidligste filmen jeg har sett med dette konseptet i. Jeg har i ettertid opplevd lignende konsept i filmer som den svenske 'Naken' og i 'Source Code.

Jeg liker veldig godt underholdningskurven i filmen. Den blir bare brattere og brattere etter hvert som filmen kommer mot slutten. Dette er særs underholdende. Filmen vil nok for noen omtales som litt sær til sider, men om du ser hele filmen, vil det nok være noe humor for de fleste. For min del var dette svært fornøyelig og jeg digger at filmen tilbyr en del finurlige løsninger på både handling og framdrift i filmen. Filmen passer også like godt for begge kjønn. For gutta er det de gøyale morsomhetene som gir underholdningen og for jentene er det det samme i tillegg til at dette også har et romantisk aspekt. Måten filmen forteller historien på, er også svært god. Filmen klarer det mesterstykket å hoppe frem og tilbake mellom forskjellige poenger uten at du detter av og alltid vet hvor du befinner deg i tidsløpet.

Mannen bak filmen heter Harold Ramis og fungerer som både manusforfatter og regissør. Han har vært med å skape filmer som ‘Hjelp, vi må på ferie!’, 'Analyze This' og 'Ghostbusters'. Men med denne filmen synes jeg han faktisk overgår selv 'Ghostbusters' og skaper sin aller beste film. Det er noe med sammensetningen i filmen som er så genial at jeg bare må applaudere den. Poengene er svært artige og Ramis viser at han kan sin komikk. Jeg håper Ramis kommer med flere filmer i tiden framover for dette var virkelig moro.

Bill Murray viser med filmen at han er en dyktig skuespiller. Han klarer å spille den litt enkle men morsomme mannen, den overlegne blæren, den desperate livstrette og kjernekaren. Hans prestasjoner passer perfekt for denne filmen og han oppleves som et trygt anker i filmen. Det er vanskelig å se for seg filmen uten Murray som absolutt gjør denne filmen til noe helt spesielt. Andie MacDowell spiller Rita og hun er en sjarmerende og søt dame. Hun minner faktisk veldig om utseende til Elaine fra Seinfeld. MacDowell gjør en grei rolle som 'hard to get'-dame med 'perfekt' personlighet.

Jeg hadde faktisk ikke hørt om filmen før et par måneder siden. Hvordan en slik perle kan gå meg hus forbi, er et mysteriet. Dette er nesten så solid som det kan få bli innenfor dette konseptet og med en komedie i bunn. Jeg registrerte at filmen (i skrivende stund) lå på 8.2 på IMDB-ratingen, men jeg hadde jekket ned forventningene mine en del. Men med Bill Murray og konseptet til Ramis klikker virkelig sammen. Dette traff en nerve jeg ikke viste jeg hadde. ‘The Groundhog Day’ kvalifiserer til å være en av 1990-tallets beste komedier. Filmen er også ganske tidløs og kommer nok til å framstå som en klassiker også for kommende generasjoner.