Aziz er far til Sami, som er blitt voksen. Aziz lever sine beste dager til tross for at hans kone er gått bort for over 10 år siden. Han jobber i et sykkelverksted sammen med gode venner der. Sønnen på sin side er vant med at faren blander seg opp i hvordan han lever sitt liv, og nå er tiden inne for Sami og kjæresten å få barn. Men far vil ha et biologisk barnebarn, imens sønnen tenker på å adoptere. Sønnen han har heller ikke hjerte til eller mot til å fortelle faren om adopsjonen. Sami tenker at det er en god ide å få faren på andre tanker. Derfor forsøker Sami å finne en kjæreste til faren...

Konseptet for filmen er jo greit. Pappa Aziz bryr seg meget om sin sønn og legger seg opp i alt han gjør. Han kan komme med fisk på jobben til sønnen imens sønnen prater finans med en kunde. Aziz bryr seg også om alle rundt seg og styrer på for at alle skal få et like godt liv som han har. Men Azizs metoder fungerer ikke like godt for alle og vi får også se hvordan Aziz selv er når han skal sjekke damer med sin mildt sagt store selvtillit og mot.

Dette er en fin svensk produksjon. Skaperen bak filmen heter Josef Fares og står bakmann andre suksessfulle filmer som ‘Jalla, Jalla’ og ‘Kopps’. Han gjør ofte nye ting hver gang han lager film og denne gangen var turen kommet til situasjonen rundt en sterk farsfigur. Josef Fares pleier jo også å la sin bror Fares Fares spille i sine filmer, men her har han funnet en som ligner på ham til ta hans plass i Hamadi Khemiri. Når Josef skulle finne rollen som Fatter’n, falt valget selvsagt valget på hans egen far, Jan Fares. Pappa Fares har jo også spilt litt mindre roller i Josefs andre roller og nå var han klar til å ta fatt på en større oppgave som hovedrollen i Fatter’n. Også Torkel Petersson er med når Fares lager film og han spiller sin vante litt keitete rolle. Josef vet hva vil når han skal lage film og er flink til å få mye ut av små situasjoner.

Så hvordan er filmen? Joda, den føles lun og fin. Sjangeren er drama-komedie, men det er absolutt mest drama i denne filmen. Når det kommer til de morsomme situasjonene er de ikke like framtredene, solide og gapskrattende som du får i ‘Jalla, Jalla’ og ‘Kopps’. All komikken springer her ut fra direkte eller indirekte situasjoner som involverer Pappa Fares. Han er en artig kar, men tar veldig stor plass. Det kan bli litt mye av ham i det lange drag. Men karakteren i seg selv er troverdig nok og Jan spiller faren med stor glød, sjarme og varme. Filmen er imidlertid god på far og sønn-forholdet. Der vil nok mange vil kjenne seg igjen. Det spilles også på kulturforskjeller i svensk og ellers hint fra andre land i østen i en skjønn forening og harmoni. Og enerien i filmen kommer ut i fra kul musikk som pumpes mot oss

Filmen er kanskje ikke like morsom som jeg hadde håpet på. Dette er også svakere enn både ‘Kopps’ og ‘Jalla!, Jalla!’. Den er ikke så tøysete som ‘Kopps’ og ligner mye mer på ‘Jalla!, Jalla!’ i form, bare at dette ikke er fult like underholdende i lengden. Fatter'n har ikke like episke scener som de to andre filmene. Filmen blir litt lavmælt og burde kanskje vært jobbet mer med for å få mer driv i filmen. Likevel er dette en fin film som de fleste vil like greit. Hvis du vet hva du går til, og ikke forventer deg en ny ‘Kopps’ eller ‘Jalla!, Jalla!’, kan det være dette fenger bra. Filmen kan virke noe konstruert til tider, men mange foreldre er gjerne litt voldsomme og pratsomme, så det er ikke der filmen bommer mest. Alt i alt er Fatter'n en dugenes film som får deg i godt humør.