Kriminaliteten øker stort i New York. De kriminelle blir frekkere og frekkere, og alt lyser av organisert kriminalitet, men politiet står uten ledetråder. April O’Neil er journalisten som rapporterer for TV. På vei hjem blir hun tilfeldigvis øyenvitne til tyverier og blir overmannet av de kriminelle. Det er da de fire turtelesene kommer med en hjelpene hånd. De er blitt trent opp av sin mester, Splinter. De sverger å bekjempe kriminalitet, men ting blir mer komplisert da Splinter blir kidnappet. Det blir et tøft første oppdrag for de fire muterte ninjaskilpaddene...

Mange husker vel Ninja-Turtelesene og deres periode de regjerte på slutten av 1980-tallet og begynnelsen på 1990-tallet. Konseptet er enkelt, men tøft nok for barn og tenåringer. Det startet med fire skilpadder og en rotte som møttes i kloakken da de var små. De blir påvirket av radioaktivt materiale og vokser i størrelse. De blir både smartere og får evnen til å snakke. Rotten Splinter lærer opp de fire skilpaddene. Han gir dem navn etter store tenkere som Raphael, Leonardo, Michaelangelo og Donatello. De vokser opp og blir etter hvert kule tenåringer som ligner på grønne unge skilpaddemenn. Splinter lærer dem å slåss som ninjaer. Den ultimate badguyen heter Shredder. Han minner kanskje litt om Darth Vader med sin litt skumle maske og lirer også av seg replikken ‘I am Your father’ i filmen.

Før jeg så filmen hadde jeg ikke så store forhåpninger. Filmen hørtes på forhånd ut som noe best egnet som tegneserie eller tegnefilm. Det fordi det hadde vært lettere å forsvare et slikt univers. Turtelesdukkene er ikke så ille laget og jeg synes de fungerer fint i filmen. Rotten Splinter ser litt halvkjip ut og det gjør at jeg aldri tar ham helt seriøst. Han forsøker å fremstår som en Yoda-aktig læremester. Da er Star Wars Yoda-dukke et hav foran det vi får servert i denne filmen. Det er mye slåssing i filmen. Alt kampsort er okei koreografert og ting virker litt halvkult, selv om jeg aldri føler vi får den helt gromme actionfealingen.

Dette er som et dykk tilbake i tid. Musikken minner litt om den du finner i 'Beverly Hills Cop'-filmene. Alt oser av herlig 1980-tallsnostalgi. Frisyrene består av langt og krøllet hår. Jeg må si at filmen har holdt seg helt okei gjennom årens løp. Likevel var dette mer 'hot shit' på begynnelsen av 1990-tallet. Turtelesene er veldig lekne og driver nesten ikke med annet enn dansing, pizzaspising og slåssing. Og det er mye slåssing i denne filmen og alt blir for mørkt for de de fleste barn. Det er også en god del vold som gjør at dette nok passer best for personer i tenårene. Filmen har også sin komediedel, men humoren er kanskje litt av det barnsligste slaget. Jeg hadde virkelig forventet mer kvalitet på vitsene og spøkene enn dette. Likevel er det en viss sjarme å spore innimellom. Uten det hadde dette blitt skikkelig platt og kjedelig å se på.

Denne filmen var den uavhengige filmen med størst inntjening noensinne. Den tjente inn svimlende 133 millioner dollar. Det vitner om at det virkelig må ha vært Turteles-feber da filmen kom ut. Det til tross for at filmen ble stort sett slaktet av norske medier. Det fordi filmen inneholder en god del scener med unødvendig vold og var bare ment som tankeløs reinspikka underholdning. Det er ikke noe historie å snakke om i filmen. Det er dog litt kult med disse Turtelesene, men det blir kanskje litt mye slåssing og litt lite handling.

Jeg skulle gjerne kommet litt mer under huden på rollefigurene, men så er jo ikke dette en slik type film. Blandingen av elementer og mørkheten i filmen faller litt i dårlig jord. Dette blir aldri i nærheten av å være skummelt for voksne og heller ikke for eldre tenåringer. Derfor lurer jeg litt på hvem filmen egentlig er laget for. Filmen var helt grei å se, men langt i fra så gøy som når jeg så filmen første gang i tolvårsalderen. Det er kanskje akkurat for de eldste på barneskolen at dette passer best for. Jeg kjedet meg dog ikke i dette gjensynet, og filmen står til en karakter midt på treet.