TGRI er selskapet som lagde stoffet som en gang i tiden skapte Turtlesene. Splinter har holdt akkurat denne infoen skjult for omverdenen, men nå er også andre krefter ute etter det mektige stoffet. Skurken Shredder gjenreiser seg etter sitt voldsomme nederlag. Han ønsker å skape en arme med muterte krigere og kidnapper en forsker som skal hjelpe ham med ugjerningen. Nå er det opp til Turtlesene å stoppe ham...

Du ønskes herved velkommen tilbake til våre lekne venner i Ninja-Tennåringsskilpaddemennene Michaelangelo, Donatello, Raphael og Leonardo. Også denne gangen bruker de all sin tid på pizzaspising, slåssing og dansing. Vi møter også igjen deres læremester i den store rotten Splinter. Journalisten April O'Neil har også en sentral rolle i filmen som i den forrige. Heldigvis er også erkeskurken Shredder tilbake. Med det er det nok en gang duket for et fullverdig Turtles-Eventyr. Nytt i denne filmen er at de også får hjelp av pizzabudet Keno som også kan sin kampsport.

Filmen er en direkte oppfølger til første akt fra 1990. Heldigvis har filmskaperne skjønt at det hjelper å lyse opp tilværelsen litt fra forrige film, som var i overkant mørk. Også humoren er faktisk litt enklere enn i første film, og det er også mye mer komikk. Historien er like døv som i første kapittel, men til gjengjeld skjer det litt mer i tillegg til all slåssingen. Volden er kamuflert litt og dette er tilpasset et mye yngre publikum enn første film. Det brukes mindre våpen i filmen og med det senkes aldersgrensen et par hakk til 11 år.

Dette skiftet er både til glede og til ergrelse, alt ettersom hvordan man ser på det. For dette er nok en film som nok ikke slår veldig godt an hos de eldre Turtleselskerene som kanskje likte den første filmen. Dette blir kanskje for barnslig for dem, men jeg har alltid synes at Turtles skal være for barn, så dette kunne nok også hatt enda yngre klientell også. Men på denne tiden dette kom ut, så de sikkert bare på tegnefilm.

Det tekniske er greit løst. Her er dukkene og kostymene enda bedre enn i første film. Turtlesene ser faktisk overraskende bra ut til å bare være kostymer. Det merkes at filmen har større budsjett enn først film. Fealingen i filmen er skiftet fra å være ganske 1980-talls til å faktisk bikke mot 1990-talls. Det er ikke bare musikken som gjør dette, med blant annet Vanilla Ice som rapper i filmen. Vi får også referanser til Karate Kid, i tillegg til frisyrene og inntrykket er med det blitt mye mer ‘90-talls hippt’.

Jeg husker dette godt fra da jeg var tolv år. Da synes jeg faktisk filmen var litt kul og vel verdt å se den gangen. Jeg synes nok ikke helt det samme i dag. Det er vanskelig å skulle sette karakter på dette. For dette er virkelig ikke en god film, men det er ikke så dårlig som jeg kanskje fryktet heller. Filmen er helt grei å se og underholder meg til et minimum. Det er ingen scener som kommer til å sitte igjen med eller som har gjort noen som helst inntrykk igjennom filmen. Det hele funker nok best på et litt yngre publikum, som kanskje vil synes dette er litt underholdende selv den dag i dag.

Filmen var i alle fall en meget populær film da den kom, og var den trettende mest innbringende filmen på verdensbasis det året den ble sluppet. Men det at mange så den på kino den gangen hjelper ikke å dekke over at dette ikke er noen film for det eldre publikum. De eldre vil nok både gremmes og kanskje også kjedes igjennom filmen. Er det en barnefilm? Ja, absolutt, men den sliter litt av å skulle forsøke å dekke flere segmenter. Dette er nok en film som til nød brukes som nostalgi for de som vokste opp med Turtles. Turtles startet jo som en tegnefilmserie på TV for barn og det er jo slik de også framstår i denne filmen, barnslig og leken. Det var et stort fenomen på slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet verden over, i dag er Turtles nesten glemt og det også de gamle filmene. Fra meg rulles en svak treer.