April finner et gammelt septer i en bruktbutikk. Hun kjøper det skal gi det til Splinter. Men da hun overrekker det bytter hun plass med en japaner fra fortiden. Med April i fortidens Japan har Turtles akkurat fått seg et nytt og spennende oppdrag. De drar tilbake til Samuraienes tid for å få April trygt tilbake i vår tid. Det blir litt av et eventyr som ikke er like lett som det først høres ut som. De har nemlig en veldig knapp tidsfrist på bare to dager. Hvis de ikke klarer det vil de ikke komme tilbake til vår tid igjen...

Våre ynglingsskilpadder er tilbake. Det er de fire grønne skilpaddetenåringene som er trent opp til å slåss som ninjaer. Her blir det mye tid til både slåssing og litt dansing, men hvor ble det av pizzaen? Også denne gangen sentreres handlingen rundt Turtlesene Leonardo, Raphael, Donatello og Michaelangelo. De bor framdeles med sin læremester, rotten Splinter. Journalisten April er også med. Hun er en nær venn av både Turtlesene og Splinter.

Filmen begynner noe uforståelig med en hesteforfølgelsesscene med samuraier. Jeg lurte et øyeblikk på om jeg hadde satt i feil film, men så beveger vi oss heldigvis tilbake til nåtiden, eller 1990-tallet. Historien begynner med fortiden og det er et element jeg liker dårlig når dette skal være en Turtles-film, men på den annen side er jo dette en ny vei å gå for å få litt forskjellige impulser og andre steder for Turtles-eventyret å utspille seg. Filmen skal selvsagt forgå i fortidens Japan og det er kult nok det, men jeg skulle ønske at filmskaperne klarte å skape dette bedre. Her ødelegges for mye av mystikken, da det vises litt for mye i begynnelsen.

Filmskaperne har også endret turtleskostymene litt, men ikke til det bedre i mine øyne. Rotten Splinter ser nesten dårligere ut enn noen gang. Hans kostyme og sminke fungerer ikke godt nok og illusjonen om at denne rollefiguren som en snakkende rotte virker mildt sagt litt unaturlig. Turtlesene ser også noe mer kunstig ut enn vi har sett dem fra før. De har fått sorte føflekklignende prikker over hele kroppen. Det virker litt rart at man skulle fikse på noe som allerede fungerte i de andre filmene. Heldigvis klarer jeg å vende meg litt til endringene iløpet av filmen.

Humoren er svært dårlig i filmen. Om du trodde film nummer to hadde nådd lavmål, så synker dette enda lavere i denne tredje Turtles-filmen. Det hjelper ikke mer at vi får en teit tegneserieaktig musikk som bare er ment for å fremkalle latter. Jeg blir mer flau enn jeg forsøker å le. Språket er så 'hipt' at selv unger vil synes dette er litt rart. Til tross for tegneseriehumor med tullelyder til og et forsøk på å lage noe helt annet enn de foregående filmene, har dette overraskende lite å spille på. Ting blir faktisk litt kjedelig etterhvert og filmen mister raskt mye av piffen. Dette framstår som den helt klart svakeste av disse Turtlesfilmene. Det hjelper også lite med litt filmreferanser underveis, og eksempelvis får skuespilleren Clint Eastwood virkelig gjennomgå.

Det føles litt rart å ha så mye handling og historie som ikke forklares godt nok til at de yngste vil mores. Det blir også forsøk på en del dramascener. De virker ganske malplassert i en slik film. Filmen hadde 11 års aldersgrense i Norge og ting er jo veldig barnslig i humoren, men så er historien og hvordan ting framstiller åpenbart laget for litt eldre folk. Man kan virkelig spørre seg hvem denne filmen egentlig er laget for? Denne er verken noe eldre barn eller voksne liker. For min del synes jeg til nød det beste man kan si om denne filmen var at den var litt småkjedelig.

Jeg får ikke den riktige Turtlesfølelsen underveis i filmen. Det er jo nok slåssing og action for den saks skyld, men filmen mangler både nerve og kulhet. Derfor er det ikke det minste rart at regissør Stuart Gillard ikke fikk prøve seg på annet enn TV-materiale etterpå. Jeg satt ikke igjen med noe annet enn følelsen av bortkastet tid etter å ha sett filmen. Det kule med de to andre filmene var at vi ble med på en reise tilbake til 1990-tallet, og det i seg selv er jo nesten underholdende nok for en som vokste opp i det tiåret. Og til tross for slakten i denne anmeldelsen, hører heldigvis ikke filmen til blant det aller dårligste jeg har sett. Derfor ruller jeg en svak toer på terningen. Det betyr at du med letthet kan 'skippe' denne filmen. Dette er bare ment for de aller mest hardbarka av Turtles-fansen.