Vi skal tilbake til den amerikanske kjernefamilien Freeling. De opplevde sitt livs mareritt forrige gang da deres hus ble hjemsøkt. Nå er de flyttet til et nytt sted og alt har roet seg ned igjen. Men da bestemoren til lille Carol Anne dør, kommer en ond ånd tilbake. Dermed blir marerittet på nytt et faktum. Familien må face frykten og forsøke å stoppe ånden i å hjemsøke dem...

Vi skal tilbake til den alternative åndeverdenen. Denne gangen følger ånden etter familien, og ikke bare er i huset slik som sist gang. Filmen blander også inn indianere som har kontakt med åndeverdenen. De forsøker tilsynelatende å hjelpe familien. Men du vet aldri helt hvem du kan stole på underveis. Det blir nesten for mye åndegreier i denne oppfølgeren. Vi møter også igjen det synske mediumet Tangina Barrons, som vi ble kjent med i første film.

Fra første stund merkes det at denne filmen ikke holder samme nivå som første film. Filmen begynner med noen indianere ute i ødemarken. De sitter ved et bål og plutselig inhalerer en indianer en ånd. Filmen forsøker å fortelle oss noe, men det jeg synes det er bedre måter å fortelle dette på. Jeg følte at filmen ble litt kjedelig i begynnelsen. Filmen har dog et greit midtparti. Der er den ute å lukter på en rating midt på treet, men så kommer denne elendige dårlige slutten og ødelegger hele moroa. Ikke det at dette hadde vært så mye bedre om slutten hadde vært pyntet på, men da kunne en kanskje synes filmen var grei å se. Jeg føler også at den første og den andre filmen ikke er så knyttet til hverandre som den bør være.

Vi får forsøk på skrekkfilm på et enda tidligere stadium i filmen enn i første omgang. Vi blir servert flere forsøk på å skremme oss skikkelig. Dette er åpenbart mer skrekkfilmaktig enn den første. En del av scenene skremmer meg bra, men dette er ingen god film hele veien. Skuespillet er heller ikke alltid helt patent. Også spesialeffektene skorter det litt på. Og selv om skrekkscenene i begynnelsen skremmer meg, er skrekkscenene på slutten nesten latterlig teit i forhold.

Jeg hadde trodd at filmskaperne klarte å gjøre effektene bedre eller like gode så mange år etter første film. De beste effektene er bare flashbacks fra den første filmen. Det er også mindre effekter i denne filmen enn sin forgjenger. Filmen bruker en del effekter som ikke mestres fult ut. Det gjør at filmen føles litt kunstig til tider. Det hadde vært en bedre pioritering å heller finne andre måter å fortelle historien på. Hva med å bruke miniatyrer og spenstige kameravinkler istedet?

Spielbergs fortellergrep fra den første filmen er også totalt borte. Historien engasjerer meg ikke like mye som i første film. Det er dog elementer som er greie, men det skorter en del på manuset. Regien er heller ikke stort å skryte av. Det er mulig regissør Brian Gibson kan bedre enn dette, men jeg vet ikke om jeg har tålmodighet nok til å teste ut flere av hans filmer.

Konklusjon
Du hører ofte at oppfølgere sjelden gode, og det er som regel noe i det. Utsagnet passer i alle fall som hånd i hanske sammen med denne filmen. Dette er bokstavelig talt er et skrekkeksempel på en mindre god oppfølger. Nå er dette langt i fra blant det dårligste jeg har sett, men filmen sikter seg inn i det nederste sjiktet på skalaen. Du trenger virkelig ikke å se denne filmen for å finne ut hvor god den er. Om du likevel har like stor tvangsnevrose somm meg å må se alt er bør du velge å ikke slå av før minst ti til tyve minutter inn i filmen. Derfra og til den siste halvtimen er filmen på topp. Dette blir med andre ord en typisk toerfilm på terningen. Om du trenger påfyll av onde ånder, vil jeg heller anbefale deg å se eneren på nytt istedet.