En ond mannlig heks (Warlock) ble tatt til fange i Boston i 1691, av en heksejeger ved navn Giles Redferne. Warlocken skal dømmes til døden for sine voldsomme gjerninger, men blir reddet i siste liten av en ond kraft som åpner en portal som sender Warlocken frem i tid til året 1989. Også heksejegeren rekker å komme med inn i portalen før den lukker seg. Warlocken får et oppdrag av den onde kraften. Han skal sette sammen tre sett av sataniske bøker som skal avsløre Guds sanne navn og som vil føre til verdens fortapelse. Nå er gode råd blitt dyre og verden trenger en som Redferne for å stoppe den onde trollmannen...

Konseptet med å ha en ond mannlig heks fra slutten av sekstenhundretallet som kommer til vår verden er et ganske kult. Dette har jeg rett og slett ikke sett så mye av før. Filmen har med andre ord et kult konsept som absolutt er godt nok til å lage film av. Det grafses i mytologien og vi får mye underholdning ut av å få vite hvordan ting henger sammen, hvordan man skal kunne stoppe slike mannlige hekser. Det er mye kule ting som gjør dette litt artig å følge. Heksen er jo svært mektig og kan både fly, kaste forbannelser og drepe med sine magiske krefter.

Regissøren Steve Miner er nok mest kjent for å ha regissert Fredag den trettende del 2 og 3. I tillegg har han også satt seg i regissørstolen for å lage andre skrekkfilmer som House, Lake Placid og Halloween H20. Han lykkes greit med denne filmen som kunne både vært bedre og dårligere. Men når han skal lage en slik film som krever en del spesialeffekter, er filmskaperne avhengig av et viss budsjett og flinke folk rundt seg. Ønskesituasjonen hadde nok vært å fått med Steven Spielberg på prosjektet, da kunne dette løftet seg lett en god del hakk.

Filmen begynner litt langsomt, og det tar en god stund før filmen kommer skikkelig i gang. Men det er en fin oppbygning og filmen er greit gjennomført. Dette forsøker seg på litt grøsserelementer innimellom med vekslende hell. Det blir aldri virkelig skummelt, bare litt spennende. Og akkurat det holder i massevis for veldig mange av oss. Det gir også litt krydder til filmen av at den gamle komponistringreven Jerry Goldsmith har laget musikken til filmen. Selv om dette ikke er hans beste musikk, er det til tider veldig særegent og lett igjenkjennbart. Jeg må si at jeg likte godt det litt gamle preget som sammen med synthmusikken skaper et veldig artig preg av to tidsaldre i ett.

Spesialeffektene er ikke alltid så gode som jeg skulle ønske, og det synes at filmen faktisk begynner å dra på årene. Det å få en tyve år gammel dame til å eldres betraktelig er ikke like lett med sminkeeffektene man hadde til rådighet på slutten av 1980-tallet. Og denne aldringseffekten ser nesten latterlig ut til tider. De andre effektene ser ut til å fungere litt bedre, selv om dagens spesialeffekter hadde gruset dette lett. Det brukes også mye tegnede effekter, og de gjør nytten. De beste effektene er kanskje de som skaper uvær på himmelen og lyn som slår ned, som ser ganske okei ut. De utrangsjerer lett tidlige dataeffekter på slutten av 1990-tallet.

Vi får her en klassisk kamp mellom det gode og det onde. Konseptet gjør at filmen føles ganske underholdende. Jeg har ikke har sett mannlige hekser på dette viset fra før. Det er rett og slett fascinerende å se hvordan hvordan dette utspiller seg. Om du liker filmer med litt overnaturlig innhold, kan dette være noe å prøve seg på. Filmen har ikke så mange kvaliteter annet enn at det den omhandler er litt nytt og spennende. Selve rammeverket for historien har jeg sett i flerfoldige filmer fra før av. Skuespillet er heller ikke noe jeg hopper i taket av, og det er ikke kjente navn på blokka heller, men de gjør jobben sin.

Alt i alt var dette en film jeg likte å se, men som man åpenbart ikke er så solid rent filmatisk. Dette er aldri i nærheten av å være noe mesterverk, men filmen underholder meg likevel. Jeg vil si at denne filmen passer best for aldergruppen femten år og oppover, siden det er en del vold og drap underveis. Husker godt første gang jeg så denne tilbake på 1990-tallet da den gikk på TV. Da ble jeg såpass fascinert over filmen at jeg nå plukket den opp igjen for å se om den framdeles holdt mål. Den har jo tapt seg en del med årene, men klarer å formidle det den skal. Du har kanskje vært borti slike filmer før som er underholdende selv om de også har åpenbare rom for forbedringer. Det hadde vært utrolig kult om man tok opp tråden i dag og lagde en remake med dagens spesialeffekter og muligheter. Og imens du venter en igjeninnspilling er denne filmen verdt å se om du liker det overnaturlige.